Amming den første måneden: Hva kan du forvente

Er du usikker på hvordan du bygger og etablerer melkeforsyningen? Hvis du trenger hjelp eller støtte, eller bare vil vite hva du kan forvente, kan du lese vår veiledning om amming i den første måneden

Breastfeeding support in the first month

De første ukene med amming har en bratt læringskurve, og hvis du innimellom synes det er overveldende, er du ikke alene om det. Selv om amming hele døgnet er vanlig og hjelper deg å bygge opp melkeforsyningen, kan det være slitsomt. Så vær tålmodig, ta vare på deg selv, og vær trygg på at det blir mye lettere etter den første måneden når melkeforsyningen blir mer stabil.

Hvor ofte kan jeg regne med å amme?

Den nyfødte har en liten mage som vokser raskt, fra å være på størrelse med en aprikos i uke én til å være på størrelse med et stort hønseegg ved to uker, slik at den passer perfekt til den økende melkeforsyningen.1,2 Når babyen får spise det hun trenger, når hun trenger det, hjelper det henne å ta igjen fødselsvekten og fortsette å vokse.

«Du kan regne med å mate hver andre til tredje time om dagen. Om natten får du kanskje lengre mellomrom, som tre til fire timer, eller til og med fem», sier Cathy Garbin, en internasjonalt anerkjent ammekonsulent. «Men husk at alle dager er forskjellige, og det er alle babyer også. Noen babyer spiser fort og blir mette på 15 minutter, mens andre kan spise i opptil en time. Ikke sammenlign matemønsteret ditt med andres – de er trolig helt forskjellige.»

Ved hver mating bør du la babyen få så mye melk hun vil fra ett bryst, og deretter tilby det andre. Enten vil hun ha det, eller så vil hun ikke. Når hun er mett, vil hun naturlig slippe taket og være avslappet og fornøyd, i en slik grad at hun kanskje sovner. Neste gang tilbyr du det andre brystet først. Du kan bruke en app til å holde rede på hvilken side du mater fra.

Hvorfor vil babyen min die hele tiden?

Den første måneden er vanligvis den mest krevende når det gjelder amming. Men selv om det virker som om babyen alltid er sulten og dier veldig ofte – kanskje hvert 45. minutt – må du ikke tro at du ikke har nok melk.

Babyer trenger å spise ofte for å sette i gang og bygge opp melkeforsyningen din denne første måneden. Dette legger også grunnlaget for en god melkeforsyning fremover.3

Ikke glem at babyer også vil være i nesten konstant kontakt med mammaen sin. De sterke lysene og lydene fra omverdenen kan være skremmende til å begynne med, og babyen trenger kontakt med deg for å holde seg rolig.

Trebarnsmor Sara fra Storbritannia er enig: «Gråt er ikke alltid et tegn på sult. Noen ganger vil babyene mine bare være sammen med meg eller trøstesuge. Bruk en slynge. Få en barneseng ved siden av sengen din. Ikke se på klokken. Hvil når du kan. Rengjøring er ikke viktig. Få noen til å ta vare på deg. Ikke i tre dager – i minst seks uker! Nyt kosen og nærheten, og tvil aldri på kroppen din.»

Trenger babyen min en ammeplan?

Babyen din er for liten til å ha en rutine, så glem å følge en ammeplan – la henne i stedet veilede deg.

«Du kan lese bøker om hvordan du får en baby til å følge en timeplan, men babyer kan ikke lese og forstår ikke bøkene», sier Cathy. «Hver baby er en egen person. Noen kan passe inn, men mange gjør det ikke. De fleste finner sin egen timeplan etter hvert.»

Noen mødre sier at en fast rutine var best for babyen deres. Men disse babyene var trolig blant de få prosentene som dier naturlig hver fjerde time uansett! Voksne spiser og drikker vanligvis ikke de samme tingene, til samme tider, hver dag. Så hvorfor skal babyen din følge en streng rutine?

I stedet kan du tilby brystet når babyen viser tegn på å være sulten. Gråt er et sent tegn, så vær oppmerksom på tidligere signaler som at hun suger på leppene sine, åpner munnen, suger på hånden eller snur på hodet med åpen munn – kjent som «søking».4

Hva er utdriving?

I begynnelsen av hver amming vil den sultne babyen suge raskt på brystvorten, og utløse utdrivingsrefleksen som skyver melken gjennom melkekanalene.5

«Stimulering av brystvortene forteller hjernen at den skal frigi hormonet oksytocin», forklarer Cathy. «Oksytocinet går gjennom kroppen og får de små musklene rundt melkekjertlene i brystet til å trekke seg sammen. Det utvider også alle kanalene melken kommer gjennom, slik at melken begynner å renne.

«Hvis du ikke får en utdriving, vil ikke melken renne fritt. Det er en hormonell respons, og hvis du er stresset, kan det hende den ikke oppstår, eller ikke skjer som den skal. Derfor er det veldig viktig å ha det behagelig med støtte under en mating.

«Forskning har vist at alle mammaer har et mønster med utdrivinger gjennom en amming», fortsetter hun. «Oksytocin er et korttidsvirkende hormon og er i kroppen i kanskje bare 30 til 40 sekunder. Melken vil renne og babyen vil drikke. Deretter vil oksytocinet forsvinne, du får en ny utdriving og hun spiser igjen, og så videre. Det er derfor babyer må stoppe og ha korte hviler i løpet av en amming – det er helt naturlig.»

Utdrivingen kan gi en sterk kriblende eller prikkende følelse i brystene, selv om studier viser at 21 % av ammende mødre ikke kjenner noen ting,5, som Cathy forklarer: «Mange kvinner merker den første utdrivingen, men ikke de påfølgende. Du trenger ikke bekymre deg hvis du ikke merker utdrivingen – hvis babyen spiser godt, kan det hende du simplelthen ikke kjenner følelsen.»  

Hvordan vet jeg om babyen blir mett av melken min?

Ettersom du ikke kan se hvor mye melk babyen drikker under ammingen, kan det hende du lurer på om hun får i seg nok. Prøv å stole på kroppen din og babyen din.

Når melken begynner å renne, merker du kanskje at babyen suger saktere. Noen mødre hører tydelig at babyen svelger melken, mens andre ikke hører det. Babyen vil fortelle deg om hun har fått nok, så følg med på signalene hennes. Mange babyer vil ha én, to eller tre runder ved brystet før de er ferdige.6

«Når babyen får en god mating, vil hun vanligvis virke «melkefull» umiddelbart etterpå. Hun er avslappet, og kroppsspråket viser deg at hun er mett», sier Cathy. «Husk at bleiene også er en god indikator på at hun får nok melk. På dette stadiet vil den ammede babyen ha fem eller flere våte bleier hver dag, og minst to myke, gule avføringer – vanligvis mer.»

Fra én måneds alder skal avføringen til en fullammet baby se likedan ut hver dag (gul, kornete, løs og vannholdig) frem til du begynner å innføre fast føde fra rundt seks måneder. Babyen din kan bæsje hver dag, eller bare annenhver eller hver tredje dag, eller til og med sjeldnere.7

Når bør babyen min ha tatt igjen fødselsvekten sin?

 De fleste nyfødte går ned i vekt de første dagene etter fødselen. Dette er normalt og ingenting å bekymre seg over. De fleste går ned omtrent 5 til 7 % av fødselsvekten, men noen kan gå ned opptil 10 %. Nesten alle babyer har imidlertid tatt igjen fødselsvekten sin innen dag 10 til 14. I de første tre til fire månedene er den minste forventede vektoppgangen 150 g per uke i gjennomsnitt. Men husk at babyer kan vokse veldig fort noen uker, og langsommere andre uker, så helsepersonellet vil se på babyens samlede velvære og vekst kontinuerlig.7,8 

Hvis du er bekymret, eller hvis babyen har tegn på uttørking, som mørk urin, ingen avføring på mer enn 24 timer, en innsunket fontanell (det myke punktet på hodet), gulsott, sløvhet, slapphet og manglende matlyst (f.eks. går fire til seks timer uten mating), skal du oppsøke legehjelp raskt.7

Hva er serieamming?

Når en baby vil die veldig ofte i løpet av få timer, kalles det serieamming.6 Det topper seg ofte om kvelden mellom kl. 18 og 22, noe som sammenfaller med at mange babyer er urolige og vil holdes mye. Mødre forteller oftest at dette skjer to til ni uker etter fødselen. Dette er en helt normal, vanlig atferd for babyer som ellers er fornøyde resten av dagen, og som spiser og legger på seg fint og er generelt sunne.9

Babyen din serieammer kanskje fordi hun har et utviklingssprang og trenger å kjenne seg trygg, sikker og elsket. Hun synes kanskje det er vanskelig å «koble av» på grunn av all stimuleringen den voksende hjernen hennes mottar, eller hun føler seg ganske enkelt overveldet av det.9 Små babyer som er overtrøtte, kan også synes det er vanskelig å roe seg ned, og trenger noen til å hjelpe seg. Og det finnes vel ingen bedre måte å beroliges på enn å bli ammet, som ikke bare er en kilde til mat, men også lindrer smerte og gir lykkehormoner.10

«Ingen fortalte meg om serieamming, og etter 10 dager var jeg helt ute av meg, og var overbevist om at melkeforsyningen min ikke dekket babyens behov», minnes ettbarnsmor Camilla fra Australia. «Det var en forvirrende tid. Jeg ble bedt om å pumpe meg og «fylle på», helt til jeg ringte Australian Breastfeeding Association. De forklarte hva som skjedde, og at det ikke var et problem med melkeforsyningen.»

Husk at dette er en forbigående fase. Prøv å forberede kveldsmåltidet i løpet av dagen, når babyen sover godt. Dermed kan du bare varme opp maten og spise raskt i perioden med serieamming. Hvis du har hjelp, kan du dele på å holde og vugge babyen, slik at du får en pause. Hvis du ikke har hjelp og føler at det er altfor mye og at du ikke klarer det, legger du babyen trygt i sengen hennes og tar det med ro i noen minutter før du kommer tilbake for å holde henne igjen.

Få partneren din, familie og venner til å hjelpe deg med husarbeid, måltider og eventuelle større barn. Hvis du har ressursene til det, kan du vurdere å betale noen for å hjelpe til hjemme. Prøv å få mye hvile, spise godt og drikke mye.

«Datteren min kunne sove mye om dagen, og så ville hun serieammes fra ca. kl. 23.00 til 05.00. Dette var utmattende», sier ettbarnsmor Janelle fra USA. «Mannen min prøvde å gjøre det lettere der han kunne: gjøre rent, lage mat til meg, vaske klær, skifte bleier, la meg sove når det var mulig, og alltid forsikre meg om at vi gjorde vårt beste.»

Hvis du synes ammingen er for intens, er det lurt å oppsøke hjelp. «Du må snakke med helsepersonell eller en ammespesialist for å finne ut om det er et underliggende problem», forklarer Cathy. «Ikke gå i fellen med å fylle opp med morsmelkerstatning (med mindre helsepersonell har rådet deg til det) før du finner ut hva som er årsaken. Det kan hende at du ikke produserer nok melk, men det kan også hende at babyen din ikke får i seg melken effektivt.»

Når blir det lettere å amme?

Denne tidlige fasen er kort og spesiell, og selv om den noen ganger føles uendelig, blir det lettere! Mot slutten av den første måneden stabiliseres melkeforsyningen din, og babyen blir sterkere og dier mer effektivt.2,3 Eventuelle problemer med babyens sugetak er trolig løst, og kroppen din lager melk mer effektivt slik at eventuelle lekkasjer vil begynne å avta.

«De første fire til seks ukene er de tøffeste, deretter begynner ting å stabilisere seg», sier Cathy. «Og når du kommer til tre måneder, blir ammingen virkelig lett – mye lettere enn å vaske og klargjøre en flaske. Bare hold ut!»

Og jo lenger du fortsetter å amme, desto mer glede får du av fordelene – fra å spare penger på morsmelkerstatning og å sove bedre,11–13 til et sterkere immunforsvar for babyen14 og bedre beskyttelse mot visse krefttyper for deg.15

«Når du mener du ikke orker mer, skal du ta én amming av gangen og én dag av gangen», er rådet fra ettbarnsmor Hannah fra Storbritannia. «Jeg var sikker på at jeg ikke skulle klare det frem til åtte uker. Nå har det gått nesten 17 uker, og det er (tør jeg si det) enkelt.»

Finn ut om det neste steget i din ammereise i Amming etter en måned: Hva kan du forvente

Referanser

1 Naveed M et al. An autopsy study of relationship between perinatal stomach capacity and birth weight. Indian J Gastroenterol.1992;11(4):156-158.

2 Neville MC et al. Studies in human lactation: milk volumes in lactating women during the onset of lactation and full lactation. Am J Clinl Nutr. 1988;48(6):1375-1386.

3 Kent JC et al. Principles for maintaining or increasing breast milk production. J Obstet, Gynecol, & Neonatal Nurs. 2012;41(1):114-121.

4 Australian Breastfeeding Association [Internet]. Feeding cues; 2017 Sep [cited 2018 Feb].

5 Kent JC et al. Response of breasts to different stimulation patterns of an electric breast pump. J Human Lact. 2003;19(2):179-186.

6) Kent JC et al. Volume and frequency of breastfeedings and fat content of breast milk throughout the day. Pediatrics. 2006;117(3):e387-395.

7 Lawrence RA, Lawrence RM. Breastfeeding: A guide for the medical profession. 7th ed. Maryland Heights MO, USA: Elsevier Mosby; 2010. 1128 p.

8 World Health Organisation. [Internet]. Child growth standards; 2018 [cited 2018 Feb]

9 Australian Breastfeeding Association. [Internet]. Cluster feeding and fussing babies; Dec 2017 [cited 2018 Feb]

10 Moberg KU, Prime DK. Oxytocin effects in mothers and infants during breastfeeding. Infant. 2013;9(6):201-206.

11 U.S. Department of Health & Human Services [Internet]. Surgeon General Breastfeeding factsheet; 2011 Jan 20 [cited 2017 Feb]

12 Kendall-Tackett K et al. The effect of feeding method on sleep duration, maternal well-being, and postpartum depression. Clinical Lactation. 2011;1;2(2):22-26.

13 Brown A, Harries V. Infant sleep and night feeding patterns during later infancy: Association with breastfeeding frequency, daytime complementary food intake, and infant weight. Breast Med. 2015;10(5):246-252.

14 Hassiotou F et al. Maternal and infant infections stimulate a rapid leukocyte response in breastmilk. Clin Transl immunology. 2013;2(4).

15 Li DP et al. Breastfeeding and ovarian cancer risk: a systematic review and meta-analysis of 40 epidemiological studies. Asian Pac J Cancer Prev. 2014;15(12):4829-4837.