Hvorfor er råmelk så viktig?

Du har kanskje hørt råmelk omtalt som flytende gull – og det er ikke bare fordi den er gul! Vi undersøker hvorfor det er en så verdifull første næring for den nyfødte babyen din

Colostrum baby breastfeeding

Råmelk, eller kolostrum, er den første melken du produserer når du begynner å amme, og den ideelle næringen for den nyfødte. Den er svært konsentrert, full av proteiner og næringsstoffer – så en liten mengde gjør mye av seg i babyens lille mage. Den er også fettfattig, lett å fordøye og full av komponenter som starter barnets utvikling på den beste mulige måten. Og kanskje enda viktigere, den spiller en avgjørende rolle i å bygge opp barnets immunsystem.

Råmelk ser tynnere og gulere ut enn moden melk. Sammensetningen er også annerledes, fordi den er skreddersydd til den nyfødtes spesifikke behov.

Råmelk bekjemper infeksjon

Opptil to tredeler av cellene i råmelk er hvite blodceller som beskytter mot infeksjoner og som hjelper babyen til selv å begynne å bekjempe infeksjoner.1 «Hvite blodceller er viktige for immunresponsen. De gir beskyttelse og utfordrer patogener», forklarer professor Peter Hartmann, en ledende ekspert innen laktasjonsvitenskap, basert ved University of Western Australia.

Når barnet ikke lenger beskyttes av kroppen din, trenger det å være klar for alle de nye utfordringene fra omverdenen. De hvite blodcellene i råmelken produserer antistoffer som kan nøytralisere bakterier og virus. Disse antistoffene er særlig effektive mot mageproblemer og diaré – noe som er viktig for små babyer med umodne tarmer.

Den støtter babyens immunsystem og tarmfunksjon

Råmelken er særlig rik på et viktig antistoff som heter sIgA. Dette beskytter barnet mot sykdom, ikke ved å gå over i blodstrømmen, men ved å dekke veggen til mage-tarm-kanalen.2 «Molekyler som har gitt immunforsvar mot infeksjon hos mor, transporteres i hennes blod til brystet, slås sammen og danner sIgA, og skilles ut i råmelken», forklarer professor Hartmann. «SIgA blir konsentrert i slimhinnen i barnets tarmer og åndedrettssystem, og beskytter det mot sykdommer moren allerede har hatt.»

Råmelken er også rik på andre immunologiske komponenter og vekstfaktorer som stimulerer veksten til de beskyttende slimhinnene i babyens tarmer. Og mens dette skjer, gir prebiotika i råmelken næring til og bygger opp de "gode" bakteriene i babyens tarmer.3

Råmelk bidrar til å forhindre gulsott

I tillegg til å beskytte mot mageproblemer, fungerer råmelk som et avføringsmiddel som får den nyfødte til å ha avføring ofte. Dette bidrar til å tømme barnets tarmer for alt det fikk i seg i livmoren, i form av mekonium eller barnebek – mørk, klebrig avføring.

Hyppig avføring reduserer også spedbarnets risiko for nyfødtgulsott. Barnet er født med høye nivåer av røde blodceller, som fører oksygen rundt i kroppen. Når disse cellene brytes ned, bidrar leveren til å prosessere dem. Da dannes det et biprodukt som heter bilirubin. Hvis barnets lever ikke er tilstrekkelig utviklet til å ta seg av bilirubinet, hopes det opp i systemet og forårsaker gulsott.4 Råmelkens avføringsfremmende egenskaper hjelper barnet å skylle ut bilirubin i avføringen.

Vitaminer og mineraler i råmelk

Det er karotenoider og vitamin A i råmelken som gir den særegne, gule fargen.5 Vitamin A er viktig for babyens syn (vitamin A-mangel er en viktig årsak til blindhet verden over)6 og holder huden og immunsystemet sunt.7 Babyer fødes vanligvis med lave vitamin A-reserver,8, så råmelk bidrar til å rette opp mangelen.

«De første tre dagene eller så er en avgjørende tid for å etablere amming»

Råmelk er også rik på mineraler, for eksempel magnesium, som støtter babyens hjerte og skjelett, samt kobber og sink som bidrar til å utvikle immunsystemet.9,10 Sink bidrar også til utvikling av hjernen, og det er nesten fire ganger mer sink i råmelk enn i moden melk10 for å støtte den raske utviklingen til den nyfødtes hjerne.

Råmelk hjelper babyen med å vokse og utvikle seg

Råmelken inneholder mange andre komponenter som hjelper babyens vekst og utvikling. Forskere jobber fremdeles med å finne ut hvilken rolle noen av dem spiller.

«Råmelk beholder den samme sammensetningen til omtrent 30 timer etter fødselen», sier professor Hartmann. «Den har relativt mye proteiner, fordi alle antistoffene i den er i proteiner. Den har relativt lite laktose [melkesukker], og fettet har en annen sammensetning enn i moden melk.» 

Og ettersom råmelk har en lignende sammensetning som fostervæske (som babyen din har svelget og utskilt i livmoren), er den ideell for å gjøre overgangen til verden utenfor enklere.11

Overgangen fra råmelk til moden melk

Etter to til fire dager bør brystmelken «komme inn». Du vil merke at brystene dine føles fastere og fullere, og i stedet for råmelk produserer de overgangsmelk, som har en hvitere farge og en mer kremet tekstur.

«De første tre dagene eller så er en avgjørende tid for å etablere amming», sier professor Hartmann. «Hvis du kan få det til riktig i denne perioden, får du sannsynligvis god melkeproduksjon og babyen vil vokse fint.»

Det er vanskelig å forestille seg det nå, men om bare et år kan babyen din kanskje gå, og vil snart begynne å snakke. Du produserer råmelk bare i en kort periode, men den er et uvurderlig bidrag til de første 12 månedene, og til resten av barnets liv.

Interessert i å finne ut mer? Les vår gratis e-bok Vitenskapen om den fantastiske brystmelken og se vår artikkel Hva er overgangsmelk?

Referanser

1 Hassiotou F et al. Maternal and infant infections stimulate a rapid leukocyte response in breastmilk. Clin Transl Immunology. 2013;2(4):e3.

2 Pribylova J et al. Colostrum of healthy mothers contains broad spectrum of secretory IgA autoantibodies. J Clin Immunol. 2012;32(6):1372-1380.

3 Bode L. Human milk oligosaccharides: every baby needs a sugar mama. Glycobiology. 2012;22(9):1147-1162.

4 Mitra S, Rennie J. Neonatal jaundice: aetiology, diagnosis and treatment. Br J Hosp Med (Lond). 20172;78(12):699-704.

5 Patton S et al. Carotenoids of human colostrum. Lipids. 1990;25(3):159-165.

6 Gilbert C, Foster A. Childhood blindness in the context of VISION 2020--the right to sight. Bull World Health Organ. 2001;79(3):227-232.

7 Bates CJ.Vitamin A. Lancet. 1995;345(8941):31-35.

8 World Health Organization. e-Library of Evidence for Nutrition Actions (eLENA) [Internet]. Geneva, Switzerland: WHO; 2018 [Accessed: 14.05.2018]. Available from: [www.who.int/elena/titles/vitamina_infants/en/]

9 Kulski JK, Hartmann PE. Changes in human milk composition during the initiation of lactation. Aust J Exp Biol Med Sci. 1981;59(1):101-114.

10 Casey CE et al. Studies in human lactation: zinc, copper, manganese and chromium in human milk in the first month of lactation. Am J Clin Nutr. 1985;41(6):1193-1200.

11 Marlier L et al. Neonatal responsiveness to the odor of amniotic and lacteal fluids: a test of perinatal chemosensory continuity. Child Dev. 1998;69(3):611-623.