Amming av babyer med spesielle behov

Hvis babyen din har spesielle behov, kan det hende hun ikke klarer å få sugetak på brystvorten din. Men det er mange andre måter du kan gi henne brystmelken din på

Feeding your special needs baby breast milk

Amming er en krevende treningsøkt for babyen din. Hver gang hun dier, arbeider 40 muskler i leppene, tungen, kjeven og kinnene hennes, i tillegg til seks kranienerver,1 sammen for å kontrollere og koordinere suging, svelging og pusting.

Hvis babyen din har en medfødt sykdom, funksjonshemming eller tilstand som påvirker noen av disse musklene eller nervene, kan det hende hun ikke er fysisk i stand til å die. Eller hun dier kanskje, men strever med å få i seg nok melk. Men dette betyr ikke at hun ikke kan dra nytte av alle fordelene med brystmelken din. Brystmelkens beskyttende og helsebringende egenskaper kan faktisk være enda viktigere hvis babyen din har spesielle behov.

«Brystmelk inneholder mange immunologiske og betennelsesdempende faktorer, vekstfaktorer og levende celler», forklarer Dr. Katsumi Mizuno, professor i pediatrisk indremedisin ved Showa University’s Koto Toyosu Hospital. «Det er viktig å gi brystmelk til spedbarn med spesielle behov for å forebygge infeksjonssykdommer og gi optimal ernæring.

«Babyer med medfødte og nevrologiske tilstander kan være mer utsatt for luftveis-2,3 og øreinfeksjoner4 samt gastrointestinale sykdommer,5 og har større sannsynlighet for å trenge kirurgi. Brystmelken din er effektiv i å forebygge infeksjoner og fremme tilheling»,6 sier Dr. Mizuno.

Grunner til at babyen din kan ha problemer med amming

Leppe- og/eller ganespalte

En baby med leppespalte klarer kanskje ikke å danne en forsegling rundt brystet under amming, selv om en ammekonsulent eller helsepersonell kan lære deg teknikker som kan hjelpe. Barn med ganespalte har ofte vanskeligheter med å danne det suget som kreves for å die.7

Prematur fødsel

Hvis babyen din ble født for tidlig, har hun kanskje ennå ikke den muskelstyrken og koordinasjonen som kreves for å die effektivt. Les mer om å gi brystmelk til din premature baby.

Downs syndrom og andre trisomilidelser

Babyer med Downs syndrom kan mangle muskelstyrken samt munn og tunge-koordinasjonen som kreves for å die effektivt fra brystet.8 Andre trisomilidelser, som Edwards syndrom og Patau syndrom, gir også ofte komplekse ammeproblemer.

Nevrologiske lidelser 

Nevrologiske lidelser (sykdommer i hjernen, ryggraden eller nerver) forårsaker ofte hypotoni – det medisinske navnet på redusert muskelstyrke. Både cerebral parese,9 hydrocefalus (vannhode), fødselsasfyksi, spina bifida, neonatalt slag, misdannelser i hjerne og hypoksisk iskemisk encefalopati kan forårsake ammeproblemer.

Pierre Robins syndrom

Dette fører til at underkjeven blir mye mindre, ofte i kombinasjon med ganespalte og at tungen faller bak i munnen, noe som gjør det nesten umulig å die.10

Munnkirurgi

Kirurgi i babyens munn, tunge eller kjeve kan gjøre det smertefullt eller ubehagelig for henne å die en stund.

Pumpe ut brystmelk til en baby med spesielle behov

Det første steget er å sette i gang melkeforsyningen slik at du har nok til babyen din, uansett hvordan hun kan spise. Hvis babyen din ikke kan die med en gang, er det viktig å samle opp så mye av din egen melk som mulig ved å pumpe ofte. Ved å sette i gang og bygge opp melkeforsyningen tidlig, bidrar du til å sikre at du har nok melk til å mate babyen din, nå og i fremtiden.

Dobbeltpumping rundt åtte ganger i døgnet anbefales, da dette gir den beste sjansen for å bygge opp en god melkeforsyning.11 Be en ammekonsulent eller helsepersonell om hjelp og råd. 

«De første månedene dreide livet mitt seg om pumping. Jeg hadde alarmer på om natten – jeg sto opp og pumpet hver tredje time», forteller tobarnsmoren Catherine fra New Zealand. «Fordi han hadde ganespalte, kunne ikke Michael suge, så vi brukte en spesiell klemmeflaske. Jeg måtte holde øye med ham hele tiden mens han spiste, fordi hvis jeg så bort, kunne han få melk i vrangstrupen eller jeg så ikke at det kom melk ut av nesen hans, noe som gjorde ham urolig.»

«Det hjalp veldig å bli med i støttegrupper for mødre som utelukkende pumper. Jeg klarte å fortsette å pumpe måltidene hans i syv måneder – et skikkelig kjærlighetsarbeid!»

Måter å gi babyen brystmelk på

Noen babyer trenger kanskje å mates på en annen måte til å begynne med, frem til de kan lære å die eller få flaske. En matesonde kan brukes til å gi melken varsomt rett i babyens mage. Sonden settes i babyens nese eller munnen av helsepersonellet som passer på henne. Sonden fjernes så snart hun kan spise på en annen måte.

Hvis babyen kan svelge, men ikke die, får du kanskje råd om å prøve alternative måter å mate på. «Metoder som fingermating, der babyen får melk fra en matesonde eller fingermater i silikon på forelderens finger, kan være effektivt for spedbarn med en nevrologisk svekkelse. Eller det kan være enklere for babyen med en flaske for spesielle behov», forklarer Dr. Mizuno «Det avhenger egentlig av spedbarnet. Andre babyer foretrekker kanskje å mates fra kopp.»

«Mating fra kopp er ofte den foretrukne og tryggeste metoden når det ikke er mulig å amme», fortsetter Dr. Mizuno. «Det kan gjøre at du ammer lenger etter utskriving, selv om du kanskje må være litt lenger på sykehuset til å begynne med. Ved mating med kopp kan det bli mye søl,12 så eventuelt søl må måles hvis inntaket av melk er nøye regulert.»

Trebarnsmoren Sarah fra Storbritannia deler sin erfaring: «Den eldste datteren vår har komplekse behov, inkludert cerebral parese. Hun spiste godt fra brystet til å begynne med, men på dag tre ble hun alvorlig syk, og fra da og til hun var to måneder fikk hun utpumpet brystmelk gjennom en sonde i nesen. Jeg pumpet hver tredje time mens hun var på sykehuset.» 

Sarahs historie ga positivt resultat: «Da hun var omtrent åtte uker og helsen hennes var mer stabil, gjeninnførte vi direkte amming med hjelp fra en spesialist, og det var ganske lett for henne å begynne å die igjen. Ved 12 uker, da vi tok henne med hjem, diet hun bare fra brystet.

«Med så mange mennesker involvert i pleie av babyen vår, følte jeg at jeg hadde et formål og en spesiell rolle når jeg pumpet, og det hjalp meg å fortsette i en utrolig vanskelig tid.»  

Hvis babyen din kan ta sugetak

Hvis babyen din med spesielle behov er fysiologisk i stand til å ta sugetak, skal du fortsette å tilby brystet regelmessig i tillegg til eventuelle andre matemetoder. Selv om hun ikke får i seg melk fra brystet, kan denne typen «ikke-nærende suging» trøste og roe barnet og hjelpe henne med å føle seg trygg, varm og elsket. Det gjør også at hun øver seg på å suge, og det kan gjøre overgangen til fullamming enklere på et senere tidspunkt.

Hvis hun klarer å få litt melk fra brystet, men ikke får oppfylt alle ernæringsbehovene sine på den måten, kan du snakke med helsepersonell om hvor mye utpumpet melk hun trenger, og hva som er den beste måten å mate henne på. Et hjelpebryst er en måte å gi babyen utpumpet melk på mens hun dier. Du kan også prøve en av innretningene som er nevnt over.

Hvis babyen kommer seg etter munnkirurgi – på for eksempel en leppe- eller ganespalte – synes hun kanskje at det er ubehagelig å die en stund. Tilby brystet i tillegg til de andre matemetodene, da selv ikke-nærende suging har en beroligende effekt og studier har vist at det kan hjelpe babyer med å takle smerte.13

«Det var mange som fortalte meg at sønnen min ikke ville kunne die med leppespalte. Han diet faktisk godt, men sugetaket gjorde vondt i brystvortene mine», husker trebarnsmoren Nicola fra Storbritannia. «Etter operasjonen var han øm til å begynne med, men det ga seg raskt. Det var en stor forandring i sugetaket hans, og vi trengte begge litt tid til å bli vant til det, men han diet snart godt igjen, og vi fortsatte til han var ett år gammel.»

Referanser

1 Walker M. Breastfeeding management for the clinician. 4th edition. Burlington, MA, USA: Jones & Bartlett Publishers; 2016. 738 p.

2 Seddon PC, Khan Y. Respiratory problems in children with neurological impairment. Arch Dis Child. 2003;88(1):75-78.

3 Proesmans M. Respiratory illness in children with disability: a serious problem?. Breathe. 2016;12(4):e97.

4 Zeisel SA, Roberts JE. Otitis media in young children with disabilities. Infants Young Child. 2003;16(2):106-119.

5 González DJ et al. Gastrointestinal disorders in children with cerebral palsy and neurodevelopmental disabilities. An Pediatr (Barc). 2010;73(6):361.

6 Salvatori G et al. Human milk and breastfeeding in surgical infants. Breastfeed Med. 2014;9(10):491-493.

7 Reilly S et al. ABM Clinical Protocol# 17: Guidelines for breastfeeding infants with cleft lip, cleft palate, or cleft lip and palate, Revised 2013. Breastfeed Med. 2013;8(4):349-353.

8 Thomas J et al. ABM Clinical Protocol #16: Breastfeeding the Hypotonic Infant, Revision 2016. Breastfeed Med. 2016;11(6).

9 Wilson EM, Hustad KC. Early feeding abilities in children with cerebral palsy: a parental report study. J Med Speech Lang Pathol. 2009:nihpa57357.

10 Nassar E et a. Feeding-facilitating techniques for the nursing infant with Robin sequence. Cleft Palate Craniofac J. 2006;43(1):55-60.

11 Kent JC et al. Principles for maintaining or increasing breast milk production. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs. 2012;41(1):114-121.

12 Dowling DA et al. Cup-feeding for preterm infants: mechanics and safety. J Hum Lact. 2002;18(1):13-20.

13 Harrison D et al. Breastfeeding for procedural pain in infants beyond the neonatal period. Cochrane Database of Syst Rev. 2014;10:CD11248