Hva er brystspreng?

Noen nybakte mødre opplever brystspreng når melken begynner å «komme inn» noen dager etter fødselen. Dette er vanligvis forbigående og lett å behandle. Les videre for å finne ut hvordan

What is breast engorgement?
Medela expert Sioned Hilton
Sioned Hilton, health visitor, neonatal nurse and lactation consultant:
Trebarnsmor Sioned har støttet familier med babyer og småbarn i over 30 år. I tillegg til å arbeide med ammende og pumpende mødre, både på sykehus og i samfunnet, bidrar hun i foreldremagasiner og på konferanser, og holder workshops for helsepersonell.

Når du først begynner å amme babyen, produserer brystene dine råmelk i små mengder som gradvis øker i de første dagene. Men etter rundt to til fire dager begynner de å lage mye større mengder melk – en endring som kalles at brystmelken «kommer inn».1

Ett av tegnene på at melken kommer inn, er at brystene blir fullere og fastere. Denne opphovningen skyldes ikke bare den økte melkemengden, men også økt blodgjennomstrømning og ekstra lymfevæske i brystvevet.2

Hvis babyen dier godt og ofte, skal denne følelsen av tyngde gå over uten problemer for de fleste mødre. Men noen produserer nesten mer melk enn brystene har plass til, noe som gjør at de kjennes steinharde og ubehagelig fulle – en tilstand som kalles brystspreng. Selv om dette vanligvis er forbigående, kan det være vondt de 24 til 48 timene det vanligvis varer.

Hvordan kjennes brystspreng?

Brystspreng kan forekomme i ett eller begge brystene. Det kan forårsake banking og hevelse, noen ganger helt ut i armhulen, og kan gjøre at brystene kjennes ganske varme eller klumpete. Dette kommer av all aktiviteten som foregår inni dem. Du kan få andre symptomer på brystspreng, inkludert at huden på brystene ser blank ut og kjennes stram, og brystvortene dine blir harde og flate. Brystspreng kan til og med få kroppstemperaturen din til å stige til rundt 37,5 til 38,3 °C (99 til 101 °F).3

I tillegg til å være vondt kan brystspreng gi vanskeligheter med å amme, noe som i tur kan forverre problemet. Babyen strever kanskje med å ta sugetak hvis brystvortene dine er flatere og brystvevet hardere, noe som kan gi såre brystvorter. I tillegg klarer babyen sannsynligvis ikke å tømme brystet like godt hvis hun har dårlig sugetak. Dette betyr at brystspreng, hvis det forblir ubehandlet, kan føre til tette kanaler, mastitt og redusert melkeproduksjon.

Hva skyldes brystspreng?

Brystspreng oppstår vanligvis fordi en baby ikke spiser ofte nok (minst åtte ganger i døgnet). Det kan skje med alle nybakte mødre, men det er vanligere hos kvinner som tidligere har fått forstørret brystene eller annen brystkirurgi.2 Trykk fra en bh som sitter dårlig eller stramme klær kan forsterke ubehaget, og kan føre til tette kanaler og muligens mastitt.

Brystspreng kan oppstå både hos kvinner som ikke ammer, eller som ikke kan amme, og kvinner som gjør det. De hormonelle endringene som skjer etter at babyen og morkaken er født, som gjør at melkeproduksjonen øker, oppstår uansett om du ammer eller ikke. Brystene dine kan også hovne opp som følge av melkespreng hvis du plutselig kutter ut amminger, kanskje fordi babyen er syk, sover lenger, begynner med fast føde eller begynner i barnehage.

Hvordan kan jeg behandle brystspreng?2

Den mest effektive behandlingen mot brystspreng er en sulten baby! Du bør prøve å tømme brystene så mye og så ofte som mulig for å hjelpe melkestrømmen – så la babyen die når hun vil, mellom åtte og 12 ganger i døgnet.

Gi babyen hudkontakt med brystet ditt så lenge som mulig i løpet av dagen, og når du er våken om natten. På denne måten kjenner hun den fristende duften av melken og har enkel tilgang til brystene dine og du kan lettere oppdage tegnene på at hun er sulten og dermed passe på at hun dier ofte. La henne ta så mye melk hun vil fra ett bryst før du tilbyr det andre.

Det er også bryet verdt å få en ammespesialist eller helsepersonell til å kontrollere babyens sugetak og stilling for å påse at hun dier effektivt og tømmer brystene ordentlig. Tipsene nedenfor kan også bidra til å avhjelpe symptomene.

Tips for å avhjelpe brystspreng2

  • Pass på at du ammer minst åtte ganger i døgnet.
  • Kontroller at babyen har et godt sugetak.
  • Prøv å amme i ulike stillinger.
  • Masser brystene dine forsiktig mens du ammer for å hjelpe til med å få ut melken effektivt.
  • Pump ut litt melk, enten for hånd eller med en brystpumpe, før du ammer for å gjøre brystvortene mykere slik at blir lettere å ta sugetak.
  • Hvis brystene dine fremdeles er veldig faste og fulle etter en mating, skal du pumpe på nytt til du er komfortabel.
  • Hvis babyen ikke kan die, bytter du ut matingene med pumpinger. Pump brystene til de kjennes mye mykere – minst åtte ganger i døgnet.
  • Prøv «reversert mykgjøring», en teknikk som kan fjerne overflødig væske fra brystet. Helsepersonell eller en ammespesialist kan vise deg hvordan du gjør det.
  • Hvis brystene lekker melk, kan du prøve å ta en varm dusj eller legge på en varm, våt bomullsklut like før du ammer eller pumper for å myke dem opp og hjelpe melken med å strømme. Ikke gjør dette i mer enn et par minutter ettersom for mye varme kan forverre opphovningen.
  • Hvis brystene dine ikke lekker, kan du legge på en kald kompress, avkjølt gel-pute eller frosne erter pakket inn i en klut, på brystene dine i ti minutter etter en mating for å redusere hevelsen og lindre smerten. 
  • Legg rene kålblader inni bh-en. Ja, faktisk! Mange mødre synes at det hjelper med å redusere hevelse og ubehag, og det finnes vitenskapelige bevis som støtter dette.4
  • Ta betennelsesdempende smertestillende midler. Paracetamol og ibuprofen kan brukes når du ammer, men ibuprofen har kontraindikasjoner for astmatiske mødre. Rådfør deg alltid med helsepersonell og følg produsentens og apotekets anvisninger. Generelt er det best å unngå aspirin. Les Amming når du er syk for mer informasjon om hvilke medisiner du kan ta når du ammer.
  • Bruk en godt tilpasset amme-bh og unngå spiler, eller kanskje du foretrekker å gå uten bh.
  • Ikke hopp over matinger eller slutt å amme plutselig. Det kan gjøre brystsprengen verre.

Oppsøk medisinsk råd hvis du får feber5 på rundt 38 °C (110 °F) eller høyere, eller hvis babyen ikke klarer å die på grunn av opphovningen.

Og til slutt: Prøv å være tålmodig. Kroppen din venner seg fremdeles til å lage melk og mate babyen. Brystsprengen bør snart bli bedre etter hvert som dere begge blir vant til å amme.

Referanser

1 Pang WW, Hartmann PE. Initiation of human lactation: secretory differentiation and secretory activation. J Mammary Gland Biol Neoplasia. 2007;12(4):211-221.

2 Berens P, Brodribb W. ABM Clinical Protocol# 20: Engorgement, Revised 2016. Breastfeed Med. 2016;11(4):159-163.

3 Affronti M et al. Low-grade fever: how to distinguish organic from non-organic forms. Int J Clin Pract. 2010;64(3):316-321.

4 Boi B et al. The effectiveness of cabbage leaf application (treatment) on pain and hardness in breast engorgement and its effect on the duration of breastfeeding. JBI Libr Syst Rev. 2012;10(20):1185-1213.

5 NHS Choices. How do I take someone’s temperature? [Internet]. UK: NHS Choices; updated 2016 June 29. Available from: www.nhs.uk/chq/pages/1065.aspx?categoryid=72