Kvalitetsforbedringsressurser – Kvalitetsforbedringsverktøy for nyfødt-intensivavdeling

Modell for kvalitetsforbedring 

QI innebærer kontinuerlig innsats for å redusere prosessvariasjon og forbedre utfallet av disse prosessene for pasientene.

Etablering av QI team

Bærekraftig kvalitetsforbedring / praksisendring krever engasjement og innsats fra flere disipliner på sykehuset. Etableringen av et kjerneteam er et kritisk første steg.

Det skal noteres:

• Det er ikke nødvendig å fylle ut alle posisjoner før du starter
• Helsepersonell kan dekke flere ansvarsområder
• Sykehusets kvalitetsforbedringsavdeling / -team (hvis det finnes) bør engasjeres tidlig

Målsetting

Målsetting er avgjørende for å sikre fullstendig samkjøring – sikre at alle arbeider mot et felles mål. Det er også viktig for å kunne måle og kommunisere påvirkning – en viktig del av bærekraftig endring og motivasjon.

Kvalitetsforbedringsteamet må tilpasse seg for å sette realistiske og oppnåelige SMART-mål:

• Spesifikke
• Målbare
• Oppnåelige
• Realistiske
• Tidsbundede

Identifisere behovene

Ofte er det første steget mot å nå et mål å kartlegge mulige årsaker til hvorfor målet ikke nås.

Dette kan kartlegges ved å:

Skyggelegge:
Dette innebærer å følge moren gjennom pleieopplevelsen, for eksempel fra en rutinemessig kontroll før fødselen, fødselen av babyen, reisen til fødeavdelingen og nyfødtavdelingen. Det er nyttig å rådføre seg med mor og familiemedlemmer for å diskutere deres erfaringer. Dette aspektet av QI har størst innvirkning på personalet og er mest innflytelsesrik når det gjelder å implementere praksisendringer.

Prosesskartlegging:
Dette gir en visuell plan over hva som skjer med moren og spedbarnet på hvert stadium. Det gjør det mulig for kvalitetsforbedringsteamet å identifisere hvilke trinn som er av kritisk betydning og hvem / hvilken avdeling som er ansvarlig for å implementere pleieprosessen.

Identifisere drivere og velge endringer

Årsaks- og virkningsanalyse hjelper arbeidsgruppen med å vurdere de underliggende årsakene til problemer og effekten disse har. Dette kan bidra til å identifisere de viktigste utfordringene og de viktigste områdene å fokusere på for forbedring.

Sjåførdiagrammer (fiskebeindiagrammer)¹ brukes til å identifisere de viktigste påvirkningene eller "driverne" for morens og spedbarnets pasientopplevelse, og bidrar til å identifisere hvilke aspekter av pleie som må påvirkes for å forbedre resultatene.

Et sjåførdiagram er et rammeverk som hjelper til med å sette mål, identifisere de viktigste områdene å fokusere på (sjåfører), med en plan over intervensjoner som må settes for å oppnå de skisserte målene.

Teste endringene

En viktig del av forbedringsmodellen er Plan, Do, Study, Act (PDSA)-syklusen^2,3 – en utprøvd og testet metode som hjelper deg med å planlegge en valgt intervensjon, teste den i liten skala og deretter gjennomgå den før du bestemmer deg for hvordan du skal gå frem. Det består av fire trinn.

• Trinn 1: Plan – planlegging av øvelsesendringen som skal gjennomføres og forutsi hva som vil skje gjennom syklusen. Detaljert arbeid inkluderer å bestemme hvilke data som skal samles inn, hvem som skal gjøre hva, når og hvor endringen skal implementeres.
• Trinn 2: Gjør – samle inn grunnlinjedata, implementere praksisendringen, måle og samle inn data som planlagt.
• Trinn 3: Studie – analysere data før og etter for å fastslå om den implementerte planen resulterte i en forbedring eller ikke, og i hvilken grad og for å se hva som kan læres.
• Trinn 4: Handle – gå tilbake til begynnelsen, hvis den er klar, hvordan man ruller ut endringen, og hvis ikke, planlegge hvordan neste syklus skal endres. Spør om endringen skal tas i bruk, tilpasses eller avsluttes, og fortsette å revidere regelmessig.

Med denne metoden vokser selvtilliten raskt, og hull identifiseres og korrigeres tidlig. Regelmessig rapportering til alle avdelinger støtter samarbeidet og fokuserer på å utgjøre en forskjell for pasientutfallet. Læringen fra én syklus skal styre de følgende syklusene.⁴