Oppbevare og tine brystmelk

Fersk melk inneholder levende maternelle celler og den høyeste mengden av næringsstoffer, vekstfaktorer og mange andre beskyttende komponenter. Over tid og med eksponering for varierende temperaturer blir disse komponentene mindre potente, mens risikoen for bakteriell kontaminering og vekst av patogener øker. Fersk brystmelk er ikke steril, men inneholder en rekke organismer, inkludert ikke-patogene og patogene bakterier, virus, mykobakterier og sopp. Mens mengden av bakterier i brystmelk varierer, er flertallet av identifiserte organismer generelt ikke-patogenisk, normal hudflora fra morens brystvorte eller bryst, eller organismer som beskytter spedbarnets mage- og tarmsystem etter å ha vandret til brystkjertelen og inn i morens melkeforsyning.
Medela oppbevaring og tining av brystmelk

Effektene av oppbevaring på mikrobiologisk innhold, sammensetning av lipider, cellulære komponenter, antibakterielle egenskaper og antioksiderende kapasitet er blitt nøye undersøkt, men mange faktorer er fremdeles ukjente. I tillegg til endringer som skjer over tid, oppstår det ulike problemer fra oppbevaring av brystmelk ved varierende temperaturer, inkludert romtemperatur, kjøleskaps- og frysetemperaturer. Dette betyr at ulike anbefalinger er nødvendige for ulike temperaturer og oppbevaringsforhold.

Klargjøring for oppbevaring

Brystmelk beholder de fleste av sine immunologiske egenskaper i beholdere av glass eller hard plast som ikke inneholder polyetylen. I tillegg blir beholdere med bisfenol A (BPA) ikke lenger brukt som tåteflasker på grunn av stoffets skadelige effekter. Ettersom det kan være bekymringer om at glass kan knuses, er de ideelle beholderne for oppbevaring av brystmelk laget av hard plast egnet for matbruk, uten BPA, og med lekkasjesikre lokk. Rene, aseptiske eller sterile beholdere kan også være akseptable.

Retningslinjer for lagring av nyutpumpet brystmelk (til friske barn født ved termin)

Romtemperatur
16 til 25 °C
(60 til 77 °F)

Kjøleskap
4 °C (39 °F)
eller kaldere

Fryser
-18 °C (0 °F)
eller kaldere

Opptint brystmelk i kjøleskapet

Opptil 4 timer er best

Opptil 6 timer for melk utpumpet under meget rene forhold*

 

Opptil 3 dager er best

Opptil 5 dager for melk utpumpet under meget rene forhold*

 

 

Opptil 6 måneder er best

Opptil 9 måneder for melk utpumpet under meget rene forhold*

Ved romtemperatur: Opptil 2 timer

Kjøleskap:
Opptil 24 timer

Må ikke gjenfryses!

 

*Retningslinjer for utpumping av melk under meget rene forhold:

Mammaen må vaske hendene med såpe og vann eller bruke en alkoholbasert håndrens før pumping av brystmelk. Pumpedeler, flasker og pumpeområdet må være rent. Det er ikke nødvendig å vaske brystene og brystvortene før pumping.

Det anbefales å bruke et medisinsk godkjent kjøleskap, med temperaturjevnhet og konstant temperatur.

Merk: Disse retningslinjene for lagring og tining av brystmelk er en anbefaling. Nasjonale retningslinjer og sykehusets interne retningslinjer og standarder kan avvike fra disse.

Retningslinjer for oppbevaring

Melk kan trygt oppbevares ved romtemperatur i en kortere periode. Selv om nøyaktig anbefalt oppbevaringsperiode varierer mellom ulike studier, er høyere temperaturer forbundet med høyere bakterietall i utpumpet melk. En nøkkelstudie viste at bakteriell vekst, hovedsakelig begrenset til ikke-patogener, var minimal ved 15 °C og forble lav ved 25 °C de første fire til åtte timene, men økte raskt etter fire timer under lagring ved 38 °C. Forfatterne konkluderte med at melk er trygg i 24 timer ved 15 °C og i fire timer ved 25 °C. Som et resultat kan utpumpet brystmelk trygt oppbevares i om lag fire timer ved temperaturer opptil 26 °C. Ved lavere romtemperaturer kan også oppbevaring i opptil seks timer være fornuftig i rene omgivelser.

Oppbevaring i kjøleskap ved om lag 4 °C bevarer brystmelkens integritet lenger enn når den står i romtemperatur. Oppbevaring i kjøleskap har vist seg å hemme vekst av gram-positive bakterier i opptil tre dager.

Frysing av brystmelk ved -20 °C i opptil tre måneder har blitt anbefalt som optimalt. Ved tre måneder opprettholdes nivåene av vitaminer A, E og B, totalt proteininnhold, fett, enzymer, laktose, sink, immunglobuliner, lysosym og lactoferrin, med et mulig tap av C-vitamin etter én måned. Bakteriell vekst er ikke et signifikant problem i opptil seks uker. Den antibakterielle kapasiteten er imidlertid generelt lavere enn den er i fersk melk på grunn av tapet av levende celler, som fagocytter. Dypfrysing ved under -20 °C i opptil 9 måneder vurderes som akseptabelt, men endringer i smak og lukt kan forekomme ved -80 °C da lipase fortsetter nedbrytningen av fett til fettsyrer.

Etter frysing kan brystmelken tines i kjøleskap, eller ved å bruke en beholder med varmt vann eller holde den under rennende varmt vann. Man bør unngå å tine brystmelk med veldig varmt vann, mikrobølgeovn eller stekeovn, da høye oppvarmingstemperaturer kan redusere de antibakterielle og andre bioaktive egenskaper i brystmelk. Tiningen er ferdig når den frosne melken har blitt til væske, fortsatt er kjølig og fortsatt inneholder noen iskrystaller. Tilstedeværelsen av iskrystaller er et synlig tegn på at melken ikke er blitt tint utover et visst punkt. Opptint melk bør deretter plasseres i kjøleskapet frem til rett før den skal brukes og ikke stå i romtemperatur i mer enn noen få timer, for å forhindre vekst av bakterier. Det er blitt påvist at gjenfrysing av melk etter tining i kjøleskap opprettholder et trygt bakterietall. Det er imidlertid blitt antydet at melk tint til romtemperatur ikke bør gjenfryses.

Studiesammendrag
ABM clinical protocol #8: human milk storage information for home use for full-term infants (på engelsk)

A central goal of The Academy of Breastfeeding Medicine is the development of clinical protocols for managing common medical problems that may impact breastfeeding success. ...

Academy of Breastfeeding Medicine Protocol Committee (2010)

Breastfeed Med. 5(3):127-30
Human milk: a source of more life than we imagine (på engelsk)

The presence of bacteria in human milk has been acknowledged since the seventies. For a long time, microbiological analysis of human milk was only performed ...

Jeurink PV, van Bergenhenegouwen J, Jiménez E, Knippels LM, Fernández L, Garssen J, Knol J, Rodríguez JM, Martín R (2010)

Benef Microbes. 4(1):17-30
Referanser

Boo, N.Y., Nordiah, A.J., Alfizah, H., Nor-Rohaini, A.H. & Lim, V.K. Contamination of breast milk obtained by manual expression and breast pumps in mothers of very low birthweight infants. J Hosp Infect 49, 274-281 (2001).

Novak, F.R., Da Silva, A.V., Hagler, A.N. & Figueiredo, A.M. Contamination of expressed human breast milk with an epidemic multiresistant Staphylococcus aureus clone. J Med Microbiol 49, 1109-1117 (2000).

Jeurink, P.V. et al. Human milk: A source of more life than we imagine. Benef Microbes 4, 17-30 (2013).

Cabrera-Rubio, R. et al. The human milk microbiome changes over lactation and is shaped by maternal weight and mode of delivery. Am J Clin Nutr 96, 544-551 (2012).

Goldblum, R. et al. Human milk Banking: I. Effects of container upon immunologic factors in mature milk. Nutr Res 1, 449-459 (1981).

Human Milk Banking Association of North America 2011 Best practice for expressing, storing and handling human milk in hospitals, homes, and child care settings (HMBANA, Fort Worth, 2011).

Eglash A, Simon L. ABM clinical protocol #8: human milk storage information for home use for full-term infants, Revised 2017. Breastfeed Med. 2017; 12

Hamosh, M., Ellis, L., Pollock, D., Henderson, T. & Hamosh, P. Breastfeeding and the working mother: Effect of time and temperature of short-term storage on proteolysis, lipolysis, and bacterial growth in milk. Pediatrics 97, 492-498 (1996).

Slutzah, M., Codipilly, C.N., Potak, D., Clark, R.M. & Schanler, R.J. Refrigerator storage of expressed human milk in the neonatal intensive care unit. J Pediatr 156, 26-28 (2010).

Martınez-Costa, C., Silvestre, M.D., Lopez, M.C. et al. Effects of refrigeration on the bactericidal activity of human milk: A preliminary study. J Pediatr GastroenterolNutr 2007;45:275–277.

Silvestre, D., Lopez, M.C., March, L. et al. Bactericidal activity of human milk: Stability during storage. Br J Biomed Sci 2006;63:59–62.

Ogundele, M.O. Effects of storage on the physicochemical and antibacterial properties of human milk. Br J Biomed Sci 2002;59:205–211.

Marin, M.L. et al. Cold storage of human milk: Effect on its bacterial composition. J Pediatr Gastroenterol Nutr 49, 343-348 (2009).

Takci, S. et al. Effects of freezing on the bactericidal activity of human milk. J Pediatr Gastroenterol Nutr 55, 146-149(2012).

Ahrabi AF et al. Effects of extended freezer storage on the integrity of human milk. J Pediatr. 2016; 177:140–143.

Pardou, A., Serruys, E., Mascart-Lemone, F., Dramaix, M. & Vis, H.L. Human milk banking: influence of storage processes and of bacterial contamination on some milk constituents. Biol Neonate 65, 302-309 (1994).

Rechtman, D.J., Lee, M.L. & Berg, H. Effect of environmental conditions on unpasteurized donor human milk. Breastfeed Med 1, 24-26 (2006).