Årsaker til blokkerte melkekanaler

Blokkerte eller tilstoppede melkekanaler er en tilstand der blokkasje i en melkekanal resulterer i dårlig eller utilstrekkelig tømming av melkekanalen. Når melken bygger seg opp bak blokkasjen, kan trykknivået i kanalen føre til lokalt ubehag i brystet, eller forårsake dannelsen av en klump.
Ammende mødre med blokkerte melkeganger

Det er ikke alltid klart hvorfor det oppstår blokkerte kanaler: Utilstrekkelig drenasje av brystene er imidlertid den mest sannsynlige årsaken. Dårlig drenasje kan forårsakes av at spedbarnet ikke fester seg godt nok til brystet, stramme klær omkring brystet, lang tid mellom amminger eller operasjonsarr. Blokkerte kanaler kan også føre til mastitt dersom det ikke oppklares. 

Symptomer på en blokkert melkekanal

Symptomene på en tilstoppet kanal kan komme gradvis. En blokkert brystkanal kan oppstå som en øm klump på størrelse med en ert eller større, og den kan til tider oppstå med en liten, hvit blemme på brystvorten. Brystet kan være følsomt og den ømme klumpen kan eller kan ikke være merkbar med markerte kanter. Området bør utstråle liten eller ingen varme og forekomme uten rødhet eller feber (< 38,4 °C). Spedbarnet kan bli urolig når det dier fra det påvirkede brystet ettersom melkestrømmen fra brystet kan være redusert. Morens generelle helsetilstand påvirkes ikke av blokkerte kanaler.

Vurdering av blokkerte melkekanaler

En samtale med en ammeveileder eller helsepersonell er et nødvendig første trinn. Hvis brystet er rødt, kan det også være opphovnet. Hvis mor har feber eller føler seg uvel, kan det være mastitt

Forvaltning

En forvaltningsplan bør iverksettes og overvåkes sammen med en ammeveileder eller fagperson. Nøkkelen til å håndtere blokkerte kanaler er å fremme melkeutdriving fra de blokkerte områdene.

Evidensbaserte strategier som kan implementeres i kombinasjon med råd fra helsepersonell inkluderer:

  • Hjelp med stillinger og sugetak, forsøk på ulike ammestillinger og forsøk på å løse opp blokkasjen
  • Mating med påvirket side først og hyppig amming for å hjelpe til med å løse opp blokkasjen, med maksimalt tre timer mellom hver amming og 8-12 amminger per dag
  • Massering av det påvirkede området før og under amming: brystmassasje i varm dusj
  • Midlertidig pumping etter amming med hender eller pumpe
  • Unngå tettsittende klær som brystholdere med underspile
  • Hvile så mye som mulig
  • Å varme brystet med varmeposer før amming hjelper deg med å stimulere melkestrømmen og å kjøle det med kjøleposer etter amming hjelper deg med å lette smerte og betennelse

Hvis blokkasjen ikke løser seg opp etter 24-48 timer, eller hvis det oppstår influensaaktige symptomer eller svekkelse, må mor tilkalle en lege da blokkerte kanaler kan føre til mastitt.

Studiesammendrag
S3-Guidelines for the Treatment of Inflammatory Breast Disease during the Lactation Period: AWMF Guidelines, Registry No. 015/071 (short version) (på engelsk)

Breastfeeding is widely acknowledged to be the best and most complete form of nutrition for healthy infants born at term and is associated with numerous ...

Jacobs A, Abou-Dakn M, Becker K, Both D, Gatermann S, Gresens R, Groß M, Jochum F, Kühnert M, Rouw E, Scheele M, Strauss A, Strempel AK, Vetter K, Wöckel A (2012)

Geburtshilfe Frauenheilkd. 73(12):1202-1208
Referanser

American Academy of Pediatrics and The American College of Obstetricians and Gynecologists. Breastfeeding handbook for physicians 2006).

Lawrence, R.A. & Lawrence, R.M. Breastfeeding: a guide for the medical profession (Elsevier Mosby, Maryland Heights, MO, 2011).

Amir, L.H. ABM Clinical Protocol #4: Mastitis, Revised March 2014. Breastfeed Med 9, 239-243 (2014).

Jacobs, A. et al. S3-Guidelines for the Treatment of Inflammatory Breast Disease during the Lactation Period: AWMF Guidelines, Registry No. 015/071 (short version) AWMF Leitlinien-Register Nr. 015/071 (Kurzfassung). Geburtshilfe Frauenheilkd. 73, 1202-1208 (2013).

Mer informasjon