Amming av spedbarn med spesielle behov

En rekke forhold kan påvirke et spedbarns evne til å die. Mange forhold kan knyttes til nevrologisk svekkelse, inkludert umodent sentralnervesystem, hjerneskade før og etter fødsel, Downs syndrom, cerebral parese og hydrocephalus, som alle er forbundet med ulike spiseproblemer. I tillegg observeres spiseproblemer hos mange spedbarn som er født for tidlig. Andre forhold, som medfødte misdannelser, kan også påvirke spedbarnets evne til å die, inkludert leppe- og ganespalte der munnhulen ikke er fullstendig sammensmeltet.
Råd fra Medela: Amming av spedbarn med spesielle behov

Tegn på komplikasjoner rundt mating

Vanlige matekomplikasjoner som resultat av nevrologisk svekkelse omfatter:

  • Hypotoni eller «floppy infant syndrome», som kan oppstå med eller uten muskelsvakhet og forårsake abnormal kontroll av svelget og resultere i svak eller ukoordinert sugeevne
  • Svake suge-, svelg- og brekningsreflekser
  • Mangel på tilstrekkelig årvåkenhet og energi nødvendig for amming
  • Dysfagi, spesielt hos spedbarn med cerebral parese
  • Overdreven utvidelse av nakke og skuldre som går på akkord med tungestilling og kjevebevegelse
  • Respiratorisk sykdom som vanskeliggjør pusting og svelging
  • Langsom vektøkning
  • Ytterligere risiko for komplikasjoner ved amming og utviklingsforsinkelse

Vanlige matekomplikasjoner som resultat av leppespalte og/eller ganespalte omfatter:

  • Spedbarn med leppespalte og/eller ganespalte klarer ofte ikke å danne en tetning rundt brystet. Siden munnhulen i tillegg ikke er tilstrekkelig skilt fra nesehulen under mating, er det ikke mulig for spedbarn å skape et vakuum for å drive ut melk fra bryst eller flaske, eller så opplever de store vanskeligheter med dette
  • Som en konsekvens av dette opplever disse spedbarna tretthet ved amming, forlengede amminger og hemmet vekst og næring
  • Størrelsen og stedet for spedbarnets leppespalte og/eller ganespalte påvirker om det kan amme og hvilken måte det kan amme på. Det er påvist at amming kan starte eller gjenopptas etter operasjon for leppespalte og ganespalte

Vurdering av komplikasjoner ved amming

  • Tidlig vurdering av spedbarn med spesielle behov av en tverrfaglig arbeidsgruppe er nødvendig for å anslå spedbarnets utfordringer med mating og bestemme en egnet håndteringsstrategi
  • Hvert enkelt spedbarn med spesielle behov og sannsynlighet for vellykket amming bør anslås. Hvis amming eller fullamming ikke er mulig, kan mor assisteres til å oppnå full melkeforsyning for mating med brystmelk
  • Det bør oppfordres til amming eller mating med brystmelk på grunn av helsefordelene for mor og spedbarn

Forvaltning

Evidensbaserte strategier som kan implementeres i samsvar med et utstrakt legeteam og råd fra ammeveileder inkluderer:

  • Hud-mot-hud-kontakt ved fødsel: Det er bevist at dette forlenger ammingens varighet, og skal oppmuntres
  • I tilfeller der amming ved brystet er vanskelig eller umulig, eller ved separasjon av mor og spedbarn, bør normal brystpumping begynne tidlig etter fødselen
  • I feel proud to be part of this exciting journey of discovery, and I plan to continue this research at The University of Western Australia.Ulike måter å etablere og vedlikeholde melkeforsyning på:
    • Det er viktig å ta ut melk tidlig etter fødselen. Pumping i løpet av den første timen etter fødselen fører til at mer melk tas ut enn ved pumping i løpet av de første seks timene, og øker melkeproduksjonen over de neste ukene
    • Hyppig pumping er også viktig. Mødre som er avhengige av brystpumpe, som pumper ut melk oftere enn seks ganger daglig, har høyere melkeproduksjon enn mødre som pumper sjeldnere. Mødre som er avhengige av pumping anbefales å pumpe omkring åtte til tolv ganger per dag (24 timer).
    • Om spedbarnet har begrenset sugeevne, risikerer mor lav forsyning. Retningslinjer for økt melkeforsyning bør derfor følges
  • Det kan være nødvendig å få hjelp av helsepersonell som en logoped eller fagpedagog for å optimalisere matingen. Dersom det er mulig å amme spedbarnet. Ulike måter som kan være til hjelp med ammingen er:
    • Støtte av bevegelser i kinn, hake og kjeve kan hjelpe til med å tilrettelegge et sterkere sugemønster ved lav oral motorisk kontroll, eller hvis sugingen er svak eller ustrukturert.
    • Endring av stilling og sugetak kan være til hjelp i ammingen. Ulike stillinger kan være til hjelp for ethvert spedbarn med leppespalte og/eller ganespalte eller et spedbarn med spesielle behov
  • Ved delvis amming må mor pumpe ut melken regelmessig og spe på mating fra bryst med en alternativ innretning
  • Det kan være nødvendig med tillegg for mating
  • Det vil være nødvendig med kontinuerlig overvåking av nærings- og væskeinntak inkludert mengde, hyppighet i melkeoverføing og vektøkning under etableringen av matemetoden.
Studiesammendrag
Human milk and breastfeeding outcomes in infants with congenital heart disease (på engelsk)

Although human milk (HM) is the recommended form of infant nutrition, the provision of HM feeding among infants with congenital heart disease in the cardiac ...

Torowicz DL, Seelhorst A, Froh EB, Spatz DL (2015)

Breastfeed Med. 10:31-7
ABM clinical protocol #18: guidelines for breastfeeding infants with cleft lip, cleft palate, or cleft lip and palate, revised 2013 (på engelsk)

A central goal of the Academy of Breastfeeding Medicine is the development of clinical protocols for managing common medical problems that may impact breastfeeding success. ...

Reilly S, Reid J, Skeat J, Cahir P, Mei C, Bunik M; Academy of Breastfeeding Medicine (2013)

Breastfeed Med. 8(4):349-53
Referanser

American Academy of Pediatrics and The American College of Obstetricians and Gynecologists. Breastfeeding handbook for physicians 2006).

Lawrence, R.A. & Lawrence, R.M. Breastfeeding: a guide for the medical profession (Elsevier Mosby, Maryland Heights, MO, 2011).

Prime,D.K.et al. Simultaneous breast expression in breastfeeding women is more efficacious than sequential breast expression. Breastfeed Med 7, 442-447 (2012).

Morton, J., Hall, J.Y., Wong, R.J., Benitz, W.E. & Rhine, W.D. Combining hand techniques with electric pumping increases milk production in mothers of preterm infants. J Perinatol 29, 757-764 (2009).

Hill, P.D., Aldag, J.C., Chatterton RT. Initiation and frequency of pumping and milk production in mothers of non-nursing preterm infants. J Hum Lact. 2001;17(1):9-13

Hill, P.D., Aldag, J.C., Chatterton RT, Zinaman M. Comparison of Milk Output Between Mothers of Preterm and Term Infants: The First 6 Weeks After Birth. J Hum Lact. 2005 February 1, 2005;21(1):22-30.

Parker, L.A., Sullivan, S., Krueger, C. & Mueller, M. Association of timing of initiation of breastmilk expression on milk volume and timing of lactogenesis stage II among mothers of very low-birth-weight infants. Breastfeed Med (2015).

Meier, P.P., Engstrom, J.L., Janes, J.E., Jegier, B.J. & Loera, F. Breast pump suction patterns that mimic the human infant during breastfeeding: Greater milk output in less time spent pumping for breast pump-dependent mothers with premature infants. J Perinatol 32, 103-110 (2012).

Torowicz, D.L., Seelhorst, A., Froh, E.B., Spatz, D.L. Human milk and breastfeeding outcomes in infants with congenital heart disease. Breastfeed Med 10, 31-37(2015).

Reilly, S. et al. ABM clinical protocol #18: guidelines for breastfeeding infants with cleft lip, cleft palate, or cleft lip and palate, revised 2013. Breastfeed Med 8, 349-353 (2013)

Thomas, J., Marinelli, K.A., & Hennessy, M. ABM clinical protocol #16: Breastfeeding the hypotonic infant. Breastfeed Med 2, 112-118 (2007).