Brystets anatomi

Kvinnens bryst begynner å utvikle seg seks uker inn i graviditeten. Ved fødselen inneholder melkekjertelen kun enkle kanaler med små klubbe-lignende ender, som fortsetter å vokse gjennom barndommen. I løpet av puberteten begynner brystet å vokse gjennom dannelsen av fettvev og forgreningen og forlengelsen av kanalsystemet. Det er imidlertid under graviditeten at den mest vesentlige veksten og utviklingen av brystet finner sted.

Endringer av brystet under graviditet

I den første halvdelen av svangerskapsindusert sekretorisk differensiering (differensiering av alveolære epitelceller til melkeproduserende epitelceller) skjer det en forgrening av melkeganger og utvikling av melkekjertler i brystet (mammogenese). Vekst og utvikling av brystvevet begynner rundt uke tre og fire av graviditeten, med spesifikk forgrening av melkekanaler og dannelse av melkekjertlene. Celledeling distalt i melkegangene resulterer i dannelse av flere alveoler (som inneholder laktocytter – celler som sekrerer melk).

Mammogenese påvirkes av en rekke hormoner, inkludert progesteron, veksthormon og andre, som muliggjør full differensiering av kjertellappene. Denne differensieringen kan bli tydelig ved første opptreden av kolostrum under den sekretoriske utviklingsfasen i andre halvdel av graviditeten. Nå vil melkekjertelen fylles av ulike laktocytter som er i stand til å produsere komponentene i melken, inkludert protein, laktose, kasein, α-laktalbumin og fettsyrer i form av kolostrum (selv om kun små mengder kolostrum kan være tilgjengelig, omtrent 30 ml/dag). Disse endringene etterfølges av økt vekst av kjertellappene og alveolær sekresjon sent i graviditeten.

Det sekretoriske brystvevet undergår vesentlig vekst gjennom hele graviditeten, med omtrent dobbelt så mye sekretorisk vev sammenlignet med fettvev i det lakterende brystet. Alle disse endringene fører som regel til at bryster og brystvorter blir vesentlig større under graviditeten. Veksten av brystet varierer imidlertid i stor grad mellom ulike kvinner, fra liten eller ingen vekst til betydelig vekst. For kvinner flest øker størrelsen på brystet før uke 22 av graviditeten, selv om noen kvinner også opplever betydelig vekst av brystene til sent i graviditeten. Uansett er det ingen sammenheng mellom brystenes vekst og evnen til å amme eller produsere melk én måned etter fødsel.

Endringer av brystet etter avvenning

Etter spedbarnet er avvent fra brystmelken, gjennomgår brystkjertelen enda flere forandringer idet den vender tilbake til nesten samme tilstand som før graviditeten, klar til å undergå den samme utviklingssyklusen ved neste graviditet. Denne prosessen innebærer blant annet at de melkeproduserende epitelcellene fjernes ved at det alveolære epitelvevet gjennomgår apoptose og erstattes av adipocytter. 

Studiesammendrag
Breast volume and milk production during extended lactation in women (på engelsk)

Quantitative measurements were made of relative breast volume and milk production from 1 month of lactation until 3 months after weaning, and the storage capacity ...

Kent JC, Mitoulas L, Cox DB, Owens RA, Hartmann PE (1999)

Exp Physiol. 84(2):435-47
Breast growth and the urinary excretion of lactose during human pregnancy and early lactation: endocrine relationships (på engelsk)

Breast volume and morphology of eight subjects were measured before conception and at intervals throughout pregnancy until 1 month of lactation. Breast volume before conception ...

Cox DB1, Kent JC, Casey TM, Owens RA, Hartmann PE (1999)

Exp Physiol. 84(2):421-34
Referanser

Geddes, D. 2007, Gross Anatomy of the Lactating Breast. In: Hale, T. & Hartmann, P. (eds.). Textbook of Human Lactation. Amarillo, Texas: Hale Publishing.

Pang, W.W. and Hartmann, P.E. Initiation of human lactation: secretory differentiation and secretory activation. J Mammary Gland Biol Neoplasia 12, 211-221 (2007).

Cowie, A.T., Forsyth, I.A. & Hart, I.C. Hormonal control of lactation. Monogr Endocrinol. 15, I-275 (1980).

Cox, D.B. et al. Breast growth and the urinary excretion of lactose during human pregnancy and early lactation: endocrine relationships. Exp.Physiol 84, 421-434 (1999).

Kulski, J.K. and Hartmann, P.E. Changes in human milk composition during the initiation of lactation. Australian Journal of Experimental Biology and Medical Science 59, 101-114 (1981).

Chapman, D.J. et al. Impact of breastpumping on lactogenesis stage II after cesarean delivery: A randomized clinical trial. Pediatrics 107, E94 (2001).

Kent, J.C. et al. Breast volume and milk production during extended lactation in women. Exp Physiol 84, 435-447 (1999).