Utfordringer vedrørende sikkerhet og infeksjonskontroll for brystmelk ved nyfødt intensiv avdeling

Brystmelk inneholder optimale ernæringsmessige, beskyttende og bioaktive komponenter når den gis direkte fra brystet. Når spedbarn ikke er i stand til å die, er det utfordrende målet for nyfødt intensiv avdelingen å gi brystmelk på en måte som er så nær amming som mulig og å opprettholde integriteten og tryggheten til utpumpet melk.
Medela utfordringer rundt brystmelksikkerhet

På grunn av den intrikate naturen til brystmelk og den sammensatte prosessen som er nødvendig for å tilberede melken før mating, må sikkerhet ved nyfødt intensiv avdeling og infeksjonskontroll håndtere tre hovedsaker:

  • bakterietallet i brystmelk
  • mulig eksponering av melken for patogener under pumping og håndtering
  • risiko for forvekslinger og forsyning av melken til feil spedbarn

Oppsamling av melk, lagring og merking er blant de underliggende årsakene til disse risikoene. Likevel er det allment anerkjent at fordelene ved å motta brystmelk, spesielt melk fra spedbarnets egen mor, veier opp for utfordringene forbundet med håndtering av brystmelk.

Risikofaktorer i brystmelk

Fersk brystmelk inneholder bakterier som antas å bidra til avgjørende programmering av spedbarnets immunforsvar. Potensielt patogene bakterier er likevel også vanlige i brystmelk. Dette kan føre til tilfeller der mating av melk fra spedbarnets egen mor (OMM) er kontraindisert.

Videre kan legemidler og andre stoffer, som alkohol og nikotin, være tilstede i morens kropp. Selv om listen over legemidler som er kontraindisert under laktasjon er relativt kort, må hvert enkelt tilfelle vurderes individuelt.

Bekymringer rundt håndtering av brystmelk

Brystmelk kan kontamineres på en rekke stadier i brystmelkprosessen, inkludert pumpe-, lagrings- og håndteringsprosedyrer. Ved nyfødt intensiv avdeling kan selv den mest godartede flora ha en negativ effekt på et sårbart spedbarn med nedsatt immunforsvar. Det er derfor kritisk at de infeksjonshemmende egenskapene bevares i prosessen i størst mulig grad, mens man samtidig ikke eksponerer for patogene organismer. Lagring av melk bør derfor optimeres med hensyn til varighet, temperatur og merking.

Etter lagring krever tilberedning av melk som regel tining, oppvarming og forsterkning. Hver prosess kan påvirke melkens sammensetning og redusere dens renhet. Oppvarming i mikrobølgeovn eller ved bruk av glovarmt eller kokende vann anbefales ikke, da disse metodene ødelegger de infeksjonshemmende egenskapene til melken. I tillegg har det blitt demonstrert at mikrobølgeovner gir ujevn varmefordeling, noe som kan redusere melkens temperatursikkerhet og føre til brannskader.

Brystmelk, spesielt donormelk, pasteuriseres for å forhindre eventuell overføring av patogener. Lavpasteurisering er en varmebehandling ved lav temperatur over lang tid (62,5 °C i 30 min) som ofte brukes. Det er imidlertid velkjent at varmebehandling også resulterer i en signifikant reduksjon i immunologiske og betennelsesdempende komponenter, probiotiske bakterier og hvite blodceller som finnes i melken. I tillegg er det blitt påvist at pasteurisering negativt påvirker melkens motstandsdyktighet overfor bakterievekst.

Derfor er det forskjellige prosedyrer og anbefalinger for behandling av pasteurisert melk og upasteurisert melk. Profesjonelle ved nyfødt intensiv avdeling bør være klar over at det kan være nødvendig å utvise enda større forsiktighet ved bruk av pasteurisert melk, spesielt med hensyn til lagring, for å holde bakterievekst under kontroll.

Referanser

Jeurink,P.V. et al. Human milk: A source of more life than we imagine. Benef Microbes 4, 17-30 (2013).

Human Milk Banking Association of North America 2011 Best practice for expressing, storing and handling human milk in hospitals, homes, and child care settings (HMBANA, Fort Worth, 2011).

Novak, F.R., Da Silva, A.V., Hagler, A.N., & Figueiredo, A.M. Contamination of expressed human breast milk with an epidemic multiresistant Staphylococcus aureus clone. J Med Microbiol 49, 1109-1117 (2000).

Eidelman,A.I. & Szilagyi,G. Patterns of bacterial colonization of human milk. Obstet Gynecol 53, 550-552 (1979).

Carroll, L., Osman, M., Davies, D.P., & McNeish, A.S. Bacteriological criteria for feeding raw breast-milk to babies on neonatal units. Lancet 2, 732-733 (1979).

Perez,P.F. et al. Bacterial imprinting of the neonatal immune system: Lessons from maternal cells? Pediatrics 119, e724-e732 (2007).

Quan,R. et al. Effects of microwave radiation on anti-infective factors in human milk. Pediatrics 89, 667-669 (1992).

Sigman, M., Burke, K.I., Swarner, O.W., & Shavlik,G.W. Effects of microwaving human milk: Changes in IgA content and bacterial count. J Am Diet Assoc 89, 690-692 (1989).

Christen, L., Lai, C.T., Hartmann, B., Hartmann, P.E., & Geddes, D.T. The effect of UV-C pasteurization on bacteriostatic properties and immunological proteins of donor human milk. PLoS One 8, e85867 (2013).