Medelas løsninger for sikkerhet og infeksjonskontroll for brystmelk ved nyfødt intensiv avdeling
Hygienisk oppsamling av brystmelk
Melk kan kontamineres i ethvert stadium av brystmelkprosessen der den kommer i kontakt med fremmede overflater. Spesielt har kontaminerte pumper blitt identifisert som et oppsamlingssted for bakterier, særlig etter å ha blitt brukt av flere mødre og utilstrekkelig rengjøring mellom hver bruk. Hygienisk oppsamling av melk bør derfor begynne før pumping:
- Mødre bør opprettholde normal brysthygiene. Det trengs ingen ekstra rengjøring av brystet før pumping
- Det anbefales at mødre som bruker en brystpumpe vasker og tørker hendene sine ordentlig før pumping
- Tørking av hendene med rene engangshåndklær vurderes som beste praksis i kombinasjon med å slå av vannet på en måte som ikke rekontaminerer hendene
- Mødre som pumper, og spesielt helsepersonell, bør holde fingerneglene korte og fjerne smykker
Symphony brystpumpe
Brystpumper og pumpesett er potensielle bærere av patogene mikroorganismer. Hver mor trenger derfor sitt eget pumpesett, bestående av brysttrakt, koblingsstykke, ventil, membran, flaske, slange, membranhatt og beskyttelsesmembran.
Medelas system for overstrømningsbeskyttelse
Medelas Symphony brystpumpe ble utviklet for å minimere risikoen for kontaminering. Takket være pumpesettenes innovative system som beskytter mot at melken renner over, kalt medieseparering, skapes et skille mellom pumpen og melken og hindrer dermed potensiell krysskontaminering mellom mødre. Denne funksjonen gjør Symphony til en hygienisk flerbruks brystpumpe.
Medelas brysttrakt har et sprutvern som fører melkestrømmen rett inn i oppsamlingsflasken. I tillegg er beskyttelsesmembranen til mediesepareringen plassert på pumpen med membranhatten. Denne beskyttende membranen hjelper til med å sikre at melken ikke strømmer inn i brystpumpen. Moren kan ta hele pumpesettet sitt, inkludert slange og beskyttende membran og membranhatt, rett fra Symphony, som da vil stå klar til å brukes av neste mor.
Oppsamlingsbeholdere og pumpesett
Medelas oppsamlingsbeholdere og pumpesett er en viktig del av Symphony-pumpen. Valget av oppbevaringsbeholdere og pumpesett til bruk på nyfødt intensiv avdeling avhenger av mange faktorer, inkludert nasjonale forskrifter, interne retningslinjer, anlegg for sterilisering og miljøhensyn.
For å imøtekomme de mangfoldige behovene til hvert sykehus, tilbyr Medela tre typer oppsamlingsbeholdere og pumpesett:
- Til engangsbruk og Ready-to-Use
- Til engangsbruk og sterile
- Gjenbruk
Engangsprodukter
Medelas produkter til engangsbruk finnes i seriene Ready-to-Use og EO-sterile. De er beregnet for enkelt- eller endagsbruk på sykehus, og trenger ikke å rengjøres før første bruk. Engangsprodukter er et attraktivt valg for sykehus som ikke har tid, ressurser eller infrastrukturen til å behandle gjenbrukbare produkter i store mengder eller der det ikke er økonomisk forsvarlig.
Ready-to-Use
Medelas Ready-to-Use-produkter er hygienisk trygge å bruke uten forutgående rengjøring (Deutsches Beratungszentrum für Hygiene, 2014).
Sterilt
Medelas sterile produkter er validert i henhold til gjeldende EN/ISO-standarder for sterilt medisinsk utstyr. «Steriliserte» eller «forhåndssteriliserte» produkter må ikke forveksles med «sterile» produkter. Kun uttrykket og symbolet «STERILT» garanterer at produktet faktisk er sterilt.
Produkter til flergangsbruk
Til sykehus som har prosedyrer for sterilisering, tilbyr Medela autoklaverbare pumpesett og flasker. Disse kan brukes av flere mødre etter sterilisering mellom brukere. For sykehus med validerte prosedyrer for rengjøring og tilgjengelig utstyr og personell, kan Medelas gjenbrukbare produkter være et godt alternativ både økonomisk og økologisk.
Vennligst kontakt din lokale Medela salgsrepresentant for å evaluere dine prioriteter og hvilket alternativ som fungerer best for deg.
Brysttrakter og beholdere: kan tilpasses til alle behov og prosedyrer
Brysttrakter for sykehuset finnes i ulike størrelser for å imøtekomme behovene til alle mødre.
Medelas oppsamlingsbeholdere har gradering i små og presise volumgraderinger, slik at mengden utpumpet melk kan kontrolleres enkelt og nøyaktig. De finnes i en rekke ulike størrelser, fra 35 ml til 250 ml.
Medelas råmelkbeholder til engangsbruk er utviklet med tanke på helsepersonell og mødre. Beholderen er utviklet for nøyaktig håndtering av små mengder brystmelk. Bunnen er avrundet slik at brukeren enkelt kan trekke melk fra beholderen inn i en sprøyte. Dette gjør at risikoen for kontaminering av melken under håndtering kan minimeres.
Medelas tåteflasker, oppbevaringsbeholdere, produkter for mating og brystpumpesett er laget av materialer egnet for matkontakt som er BPA-frie.
Hygieniske rutiner for håndtering og lagring
Hygieniske rutiner etter utpumping er like viktige som rutinene før og under pumping. For å minimere mulighetene for bakterievekst og infeksjon bør følgende tiltak gjennomføres etter pumping:
- Utvendige overflater på brystpumper og pumpesett som brukes på sykehus, spesielt de som berøres av mødre eller helsepersonell under, bør desinfiseres med desinfiserende midler eller våtservietter mellom brukere.
- Overflaten der de rene delene til pumpesettet plasseres, desinfiseres med desinfiserende midler eller våtservietter.
- Deler av pumpesettet som kommer i kontakt med melk, bør fjernes og rengjøres grundig etter hver bruk. De bør skylles i kaldt vann for å fjerne melkerester og deretter vaskes med oppvasksåpe og vann, enten under rennende vann eller i en ren balje eller oppvaskkum som utelukkende brukes til dette formålet. Pasientspesifikke flaskebørster kan brukes for å rengjøre delene, spesielt små åpninger.
- Etter rengjøring bør delene skylles grundig og plasseres på en desinfisert overflate for tørking. Det kan være akseptabelt å tørke delene med et rent håndkle. Lufttørking er et annet alternativ. Så snart delene til pumpesettet er rene og tørre, bør de fjernes fra vaskområdet for å unngå kontaminering fra sprut fra vasken.
På nyfødt intensiv avdeling er det et behov for å overføre og lagre utpumpet melk. Dette medfører potensielle risikoer for tap av næringsstoffer og kontaminering. Nyfødt intensiv avdelingen må optimere lagringsforhold og minimere tap av næringsstoffer, vekstfaktorer og mange andre beskyttende komponenter i melken, og samtidig minimere risikoen for kontaminering ved nyfødt intensiv avdeling eller i morens hjem. Over tid, og med eksponering for varierende temperaturer, blir komponentene i brystmelk mindre potente, samtidig som risikoen for vekst av patogener øker.
Gi riktig melk til riktig spedbarn
Passende merking er en av forutsetningene for sikker lagring. Metoder som individuelle oppbevaringsbokser for hver mor som oppbevares i fryser eller kjøleskap, i tillegg til strekkoder lik de som brukes i melkebanker, kan også være fordelaktig. Som ved håndtering av andre kritiske væsker på sykehuset, har «fire øyne-prinsippet» blitt anbefalt for forsyningen av brystmelk til spedbarn.
Forhåndstrykte etiketter
Medelas forhåndstrykte etiketter bidrar til å sikre kontroll. Medelas etiketter ber om følgende detaljer:
- Barnets navn
- Dato for utpumping
- Tidspunkt for utpumping
- Mengde utpumpet melk
Denne informasjonen bidrar til å få melken fra moren til hennes eget spedbarn i riktig rekkefølge. Den bidrar i tillegg til nøyaktig mengde, noe som kan være vanskelig å vurdere dersom melkebeholderen ikke sto rett ved nedfrysing.
Etiketter hjelper til med å følge den generelle regelen om bruk av fersk melk der det er mulig, og eksponere spedbarnet for råmelken først. Dette følger først-inn-først-ut-prinsippet (FIFO), der den første melken som ble pumpet ut skal brukes først dersom fersk melk ikke er tilgjengelig.
Egnet lagring
Brystmelk bør plasseres i kjøleskap eller fryser så fort som mulig dersom den ikke skal brukes innen fire timer etter utpumping. Hvert sykehus bør ha rutinemessige anbefalinger for mødre vedrørende beholdere, forhold og varighet for lagring i tillegg til spesifikke anbefalinger som skiller mellom donormelk og morens egen melk, spesielt hvis melken er tilsatt forsterkning. Mødre som frakter melk fra hjemmet til sykehuset, bør instrueres i hvordan de skal holde melken kald under transport med kjølebag.
Retningslinjer for lagring av brystmelk ved nyfødt intensiv avdeling
Retningslinjer for lagring og tining av melk vil variere i forhold til miljøet og spedbarnets medisinske tilstand. Lagringsperioden bør i alle tilfeller være så kort som mulig. Følgende anbefalinger er basert på forskning og dekker hele brystmelkprosessen ved nyfødt intensiv avdeling.
Pasteurisering og bruk av donormelk
Pasteurisering er en prosess som ofte brukes for å redusere bakterietallet og for å fjerne virus som kan ha blitt overført til melken fra moren. Når melken fra spedbarnets egen mor ikke er tilgjengelig eller akseptabel for bruk ved nyfødt intensiv avdeling, er pasteurisert donormelk det nest beste alternativet. Ulempen ved nåværende pasteuriseringsprosedyrer er tapet av enkelte immunologiske og ernæringsmessige komponenter. Reduksjonen i den infeksjonshemmende aktiviteten til brystmelk betyr at vekstraten til bakterier i pasteurisert melk er høyere enn i ubehandlet brystmelk.
Medela tilbyr flasker som tåler temperaturene ved pasteurisering og som passer de mengdene av melk som håndteres i sentraliserte melkekjøkken eller melkebanker. I tillegg fungerer Symphony brystpumpe, med sitt hygieniske pumpesett, som en partner for oppsamling av melk fra givere.
Forsterkning
På grunn av det store behovet for næring hos premature spedbarn, anbefales forsterkninger for spedbarn som veier mindre enn 1500 g. Til tross for fordelene ved forsterkning er bakterievekst i melk oppbevart i kjøleskap signifikant høyere i forsterket melk, sammenlignet med uforsterket melk. Derfor påvirkes anbefalingene for lagring av melk.
Tilsetning av forsterkning ved bruk av aseptiske teknikker ved romtemperatur eller lavere har blitt foreslått for å minimere endringer i osmolalitetsnivåer.
Trygg, hygienisk og skånsom håndtering av brystmelk
Tining og oppvarming av brystmelk er de siste trinnene i tilberedningen av melk til mating. Kontrollering av melkens temperatur er ikke bare viktig for å opprettholde melkens integritet, men er også fordelaktig for spedbarn med høy risiko. Væsker som saltløsning og blod varmes som regel opp før infusjon for å unngå en senkning av spedbarnets kroppstemperatur. På grunn av dette er det blitt teoretisert at temperaturen på melken også kan påvirke kroppstemperaturen til spedbarnet. Oppvarming av nyfødternæring har derfor blitt rutine på mange nyfødt intensiv avdelinger, med idéen om at ernæringer varmet opp til kroppstemperatur kan gi bedre utfall for spedbarnet, som blant annet spedbarnets toleranse for sondeernæring.
Vannbaserte metoder har blitt brukt til både tining og oppvarming av brystmelk. Disse innebærer som regel at flaskene eller beholderne med melk plasseres i vannbad eller beholdere fylt med vann, der temperaturen ikke overstiger 37 °C. Det er vanskelig å regulere og oppnå den optimale temperaturen med disse vannbaserte metodene. Vann kan også, spesielt når det er varmt, inneholde patogener.
Historisk sett har kontaminert vann fra springen på sykehuset brukt i flaskevarmere blitt identifisert som en kilde for nosokomiell infeksjon og utbrudd ved nyfødt intensiv avdeling. Noen nyfødt intensiv avdelinger bruker dermed tørre, vannløse oppvarmere som Medelas Calesca.
Medela tilbyr Calesca, et apparat for oppvarming og tining som ikke bruker vann, og som bidrar til å optimere og standardisere brystmelkløsningen og minimerer utfordringer assosiert med håndteringen av brystmelk. Calesca er utviklet for individuell omsorg på nyfødt intensiv avdeling, og tar sikte på å opprettholde integriteten til brystmelk ved å varme den opp til nær kroppstemperatur uten å utsette den for høye temperaturer.
Schanler, R.J. et al. Breastmilk cultures and infection in extremely premature infants. J Perinatol 31, 335-338 (2011).
Boo, N.Y., Nordiah, A.J., Alfizah, H., Nor-Rohaini, A.H., & Lim, V.K. Contamination of breast milk obtained by manual expression and breast pumps in mothers of very low birthweight infants. J Hosp Infect 49, 274-281 (2001).
el-Mohandes, A.E., Schatz, V., Keiser, J.F., & Jackson, B.J. Bacterial contaminants of collected and frozen human milk used in an intensive care nursery. Am J Infect Control 21, 226-230 (1993).
Tan, L., Nielsen, N.H., Young, D.C., & Trizna, Z. Use of antimicrobial agents in consumer products. Arch Dermatol 138, 1082-1086 (2002).
Aiello, A.E., Larson, E.L., & Levy, S.B. Consumer antibacterial soaps: Effective or just risky? Clin Infect Dis 45 Suppl 2, S137-S147 (2007).
Pittet, D., Allegranzi, B., & Boyce, J. The World Health Organization guidelines on hand hygiene in health care and their consensus recommendations. Infect Control Hosp Epidemiol 30, 611-622 (2009).
Human Milk Banking Association of North America 2011 Best practice for expressing, storing and handling human milk in hospitals, homes, and child care settings (HMBANA, Fort Worth, 2011).
Brown, S.L., Bright, R.A., Dwyer, D.E., & Foxman, B. Breast pump adverse events: Reports to the food and drug administration. J Hum Lact 21, 169-174 (2005).
Jones, B. et al. An outbreak of Serratia marcescens in two neonatal intensive care units. J Hosp Infect 46, 314-319 (2000).
Deutsches Beratungszentrum für Hygiene. Conclusion of the Risk Assessment of the Production Method for “Ready-to-Use” Products (2014).
DIN EN ISO 11135-1. Sterilization of health care products – Ethylene oxide – Part 1: Requirements for development, validation and routine control of a sterilization process for medical devices.
DIN EN ISO 11607-1. Packaging for terminally sterilized medical devices – Part 1: Requirements for materials, sterile barrier systems and packaging systems, DIN EN ISO 11607-2. Packaging for terminally sterilized medical devices – Part 2: Validation requirements for forming, sealing and assembly processes (på engelsk). Gilks, J., Price, E., Hateley, P., Gould, D., & Weaver,G. Pros, cons and potential risks of on-site decontamination methods used on neonatal units for articles indirectly associated with infant feeding, including breast pump collection kits and neonatal dummies (på engelsk). J Infect Prev 13, 16-23 (2012).
Meier, P.P., Engstrom, J.L., Mingolelli, S.S., Miracle, D.J., & Kiesling, S. The Rush Mothers’ Milk Club: Breastfeeding interventions for mothers with very-lowbirth-weight infants. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 33, 164-174 (2004).
American Academy of Pediatrics - Section on Breastfeeding. Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics 129, e827-e841 (2012)
Dougherty, D. & Nash, A. Bar coding from breast to baby: A comprehensive breast milk management system for the NICU. Neonatal Netw 28, 321-328 (2009).
Drenckpohl, D., Bowers, L., & Cooper, H. Use of the six sigma methodology to reduce incidence of breast milk administration errors in the NICU. Neonatal Netw 26, 161-166 (2007).
Eglash, A. ABM clinical protocol #8: Human milk storage information for home use for full-term infants (original protocol March 2004; revision #1 March 2010). Breastfeed Med 5, 127-130 (2010).
Centers for Disease Control and Prevention. Assisted Reproductive Technology. http://www.cdc.gov/art/ (2012).
Food and Drug Administration. Breast milk. http://www.fda.gov/medicaldevices/productsandmedicalprocedures/homehealthandconsumer/consumerproducts/breastpumps/ucm061952.htm (2012).
Kurath, S., Halwachs-Baumann, G., Muller, W., & Resch, B. Transmission of cytomegalovirus via breast milk to the premat. Clin Microbiol Infect 16, 1172-1178 (2010).
National Institute for Health and Care Excellence. Donor milk banks: The operation of donor milk bank services. 2010. http://www.nice.org.uk/guidance/CG93/chapter/1-Guidance (2014).
Christen, L., Lai, C.T., Hartmann, B., Hartmann, P.E., & Geddes, D.T. The effect of UV-C pasteurization on bacteriostatic properties and immunological proteins of donor human milk. PLoS One 8, e85867 (2013).
American Academy of Pediatrics - Committee on Nutrition. Nutritional needs of low-birth-weight infants. Pediatrics 75, 976-986 (1985).
Jocson, M.A., Mason, E.O., & Schanler, R.J. The effects of nutrient fortification and varying storage conditions on host defense properties of human milk. Pediatrics 100, 240-243 (1997).
Barash, J.R., Hsia, J.K., & Arnon, S.S. Presence of soil-dwelling clostridia in commercial powdered infant formulas. J Pediatr 156, 402-408 (2010).
WHO. Safe preparation, storage and handling of powdered infant formula guidelines (2007).
Knobel, R. & Holditch-Davis, D. Thermoregulation and heat loss prevention after birth and during neonatal intensive-care unit stabilisation of extremely low-birthweight infants. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 36, 280-287 (2007).
Meier, P. Bottle- and breast-feeding: Effects on transcutaneous oxygen pressure and temperature in preterm infants. Nurs Res 37, 36-41 (1998).
Eckburg, J.J., Bell, E.F., Rios, G.R., & Wilmoth, P.K. Effects of formula temperature on postprandial thermogenesis and body temperature of premature infants. J Pediatr 111, 588-592 (1987).
Gonzales, I., Durvea, E.J., Vasquez, E., & Geraghty, N. Effect of enteral feeding temperature on feeding tolerance in preterm infants. Neonatal Netw 14, 39-43 (1995).
Büyükyavuz, B.I., Adiloglu, A.K., Onal, S., Cubukcu, S.E., & Cetin, H. Finding the sources of septicemia at a neonatal intensive care unit: Newborns and infants can be contaminated while being fed. Jap J Infect Dis 59, 213-215 (2006).
The Regulation and Quality Improvement Authority. Independent review of incidents of Pseudomonas aeruginosa infection in neonatal units in Northern Ireland - Final report (2012).
Molina-Cabrillana, J. et al. Outbreak of Pseudomonas aeruginosa infections in a neonatal care unit associated with feeding bottles heaters. Am J Infect Control 41, e7-e9 (2013).