Utfordringer med amming ved nyfødt intensiv avdeling
Utfordringer for det for tidlig fødte spedbarnet
Trygg og vellykket oral mating krever ikke bare riktig suging, svelging og pusting, men også koordinering av disse tre funksjonene slik at skadelige tilfeller av apné, bradykardi, oksygenmangel og væske i lungene minimeres.
En kombinasjon av problemer påvirker for tidlig fødte spedbarns evne til sikker mating. Disse inkluderer hypotoni (slapp muskulatur), underutviklet nerve- og tarmsystem og underliggende medisinske komplikasjoner som gastroøsofageal refluks (GØRS/sure oppstøt) og kronisk luftveissykdom. Sammen gjør disse problemene det vanskelig for det sykehusinnlagte spedbarnet å skape og opprettholde vakuumet som kreves under amming samt å koordinere svelging og pusting på en trygg måte.
Medfødte misdannelser som leppe- og ganespalte kan ytterligere begrense evnen til å amme.
Utfordringer for moren
For tidlig fødsel avbryter morens brystutvikling, og hun må dermed tilpasse seg til amming tidligere enn forventet. Mødre til premature spedbarn, spesielt når spedbarnet har lav fødselsvekt, opplever både fysiologiske og følelsesmessige vanskeligheter som påvirker ammingen negativt.
Når spedbarnet ikke kan suge eller effektivt utdrive melk fra brystet, trenger moren hjelp til å få i gang og opprettholde tilstrekkelig melkeforsyning.
Stress som oppstår i forbindelse med separasjon av mor og barn, i tillegg til utilstrekkelig bryststimulering, kan forstyrre etableringen av en ammerutine og øke sannsynligheten for komplikasjoner. For mange mødre til for tidlig fødte spedbarn betyr dette at de innledningsvis er avhengige av assistanse fra helsepersonell og en brystpumpe for å pumpe ut melk til barnet sitt. Hvis melkeforsyningen hennes er lav, kan det også i en periode være nødvendig med donormelk.
Omstendigheter som hindrer amming
Andre utfordringer omfatter situasjoner der den utpumpede melken må styrkes før den mates til spedbarnet og der moren tar medisiner som gjør direkte amming utrygg. I noen tilfeller er det nødvendig at mors melk trenger pasteuriseringsbehandling, noe som utelukker amming. Det kan også være tilfeller der mødre ikke har mulighet til å være på sykehuset til hver eneste mating i løpet av dagen.
Når spedbarn ikke kan ammes ved brystet, er hovedmålet å sørge for at spedbarna får brystmelk mens deres naturlige orale spiseevner utvikles, for å legge til rette for fullamming så tidlig som mulig.
McGuire, W., Henderson, G., & Fowlie, P.W. Feeding the preterm infant. BMJ 329, 1227–1230 (2004).
Barlow, S.M. Oral and respiratory control for preterm feeding. Curr Opin Otolaryngol Head Neck Surg 17, 179–186 (2009).
Bertoncelli, N. et al. Oral feeding competences of healthy preterm infants: A review. Int Pediatr 2012, (2012).
Meier, P. Bottle- and breast-feeding: Effects on transcutaneous oxygen pressure and temperature in preterm infants. Nurs Res 37, 36–41 (1998).
Lau, C., Smith, E.O., & Schanler, R.J. Coordination of suck-swallow and swallow respiration in preterm infants. Acta Paediatr 92, 721 (2003).
Delaney, A.L. & Arvedson, J.C. Development of swallowing and feeding: Prenatal through first year of life. Dev Disabil Res Rev 14, 105–117 (2008).
Mizuno, K., Ueda, A., Kani, K., & Kawamura, H. Feeding behaviour of infants with cleft lip and palate. Acta Paediatr 91, 1227–1232 (2002).
Reid, J., Reilly, S., & Kilpatrick, N. Sucking performance of babies with cleft conditions. Cleft Palate Craniofac J 44, 312–320 (2007).
Cregan, M., De Mello, T., Kershaw, D., McDougall, K., & Hartmann, P.E. Initiation of lactation in women after preterm delivery. Acta Obstet Gynecol Scand 81, 870–877 (2002).
Meier, P.P. & Engstrom, J.L. Evidencebased practices to promote exclusive feeding of human milk in very low-birthweight infants. NeoReviews 18, c467– c477 (2007).
Lau, C. Effects of stress on lactation. Pediatr Clin North Am 48, 221–234 (2001).
Chatterton, R.T., Jr. et al. Relation of plasma oxytocin and prolactin concentrations to milk production in mothers of preterm infants: Influence of stress. J Clin Endocrinol Metab 85, 3661–3668 (2000).
Dewey, K.G. Maternal and fetal stress are associated with impaired lactogenesis in humans. J Nutr 131, 3012S-3015S (2001).
Newton,M. & Newton,N. The let-down reflex in human lactation. J Pediatr 33, 698–704 (1948).
Schanler R.J., Lau, C., Hurst, N.M., & Smith, E.O. Randomized trial of donor human milk versus preterm formula as substitutes for mothers’ own milk in the feeding of extremely premature infants. Pediatrics 116, 400–406 (2005).
Schanler,R.J. The use of human milk for premature infants. Pediatr Clin North Am 48, 207–219 (2001).
Hale, T.W. Medications and Mothers’ Milk (Hale Publishing, Plano TX, 2014).
Hamprecht, K. et al. Cytomegalovirus (CMV) inactivation in breast milk: Reassessment of pasteurization and freeze-thawing. Pediatr Res 56, 529–535 (2004).
Meier, P.P., Engstrom, J.L., Patel, J.L., Jegier, B.J., & Bruns, N.E. Improving the use of human milk during and after the NICU stay. Clin Perinatol 37, 217–245 (2010).
