Portefølje for oral mating ved nyfødt intensiv avdeling
Mål med porteføljen for utvikling av oral mating ved nyfødt intensiv avdeling
- Oppnå en tidlig overgang fra ernæringssonde til oralt inntak og amming
- Bruke en kombinasjon av produkter, tilpasset ethvert spedbarns spiseutvikling
- Tilby en positiv oral mateopplevelse for spedbarn, foreldre og fagpersonell ved nyfødt intensiv avdeling
- La barnet følge sin naturlige mateatferd
- Bevare spedbarnets evne til å die når brystet ikke er tilgjengelig
- Fremme og støtte amming
Tidlig oral eksponering for brystmelk
Spedbarnet bør så tidlig som mulig etter fødselen utsettes for den unike sammensetningen av brystmelk, spesielt sin egen mors råmelk. For et spedbarn født ved termin, bør første amming skje i løpet av den første timen etter fødselen: For et spedbarn som er prematurt eller er innlagt på sykehuset av andre grunner, skjer dette generelt senere. Ved parenteralt og enteralt inntak, går næringen utenom munnhulen. Rutinemessig smøring med brystmelk i munnhulen tidlig i utviklingen til spedbarnet, kan være et alternativ for å øke eksponering for morens melk, selv før spedbarnet har evnen til å suge.
Etter hvert som spedbarnet lærer seg å suge, kan andre alternativer for mating benyttes for å hjelpe spedbarnet med å utvikle sine spiseevner. Et verktøy til dette formålet er FingerFeeder.
Oppmuntrer til mating ved brystet
Så snart muligheten for amming oppstår, bør det oppmuntres til det så ofte som mulig. Dette kan skje parallelt med enteral næringstilførsel og oral mating. Mating ved brystet bør ikke bare vurderes for fordelene ved overføring av melk, men også for:
- fordelene ved hud-mot-hud-kontakt
- styrking og involvering av foreldre
- lære spedbarnet til å bli mer effektiv på diing
- stimulering av mors melkeproduksjon
For å hjelpe spedbarnet ved nyfødt intensiv avdeling med å die, brukes ofte ammeskjold på sykehuset. Medelas portfolio for mateløsninger inkluderer et utvalg størrelser av silikon Ammeskjold uformet for å fremme spedbarnets sugetak og assistere overføringen av melk.
Første selvkontrollerte orale matinntak
Med tanke på risikoene og begrensningene ved oro- og nasogastrisk enteralt inntak, bør spedbarnet mates oralt så snart det vurderes som trygt. Så snart spedbarnet kan motta høye nok volum med næringsstoffer oralt, kan enterale sonder fjernes, og spedbarnet vil være ett skritt nærmere å forlate sykehuset. Ved nyfødt intensiv avdeling brukes ofte alternative metoder for å gi næring parallelt og som en tilføyelse med utvikling mot amming .
Det har blitt satt spørsmålstegn ved hvorvidt konvensjonell flaskemating bidrar til å assistere amming. Mekanismene bak mating med flaske og tåtesmokk er ganske ulike de som kreves ved amming. En konvensjonell tåtesmokk gir melk kontinuerlig gjennom hullet på tuppen, uten behov for et vakuum. Dette kan utfordre spedbarnets evne til å koordinere suging, svelging og å ta pause for pusting, noe som fører til oksygenmangel og stress .
I løpet av utviklingen i mateprosessen kan det oppstå tilfeller der amming kan assisteres ved å gi supplerende ernæring mens spedbarnet ammes. Dette kan være til hjelp for en mor med lav melkeforsyning, eller når det er nødvendig med supplement i tillegg til overføringen av melk ved brystet. Medelas Hjelpebryst fungerer ved å fylle en beholder med tilleggsnæringen. Det kan plasseres på morens bryst eller en stang, og er koblet til veldig tynne, fleksible sonder som kan festes langs morens brystvorter.
Til slutt: fullamming og hjemkomst
Etter hvert som tiden nærmer seg for at spedbarnet skal utskrives fra sykehuset, er den ideelle situasjonen at:
- Moren har fått i gang og etablert melkeforsyningen sin
- Spedbarnet har utviklet evnen til å få tilstrekkelig næring fra amming alene, både trygt og effektivt
Det å oppnå at spedbarnet kan mates kun oralt, er ofte en forutsetning for utskrivning og en anledning foreldrene bør være veldig stolte over. Men, avhengig av bakgrunnen for sykehusinnleggelse, kan overgangen fra sykehus til hjemmet fortsatt innebære vanskeligheter. En utskrivingsplan, sammen med kontinuerlig støtte og kontroll av forventninger, er avgjørende for å sikre at amming fortsetter så lenge som mulig.
For mødre hjemme, der det er snakk om å gå tilbake til jobb og delta i andre aktiviteter, har Medela utviklet Calma. Denne nye mateløsningen bidrar til å opprettholde sugeadferden som spedbarnet har utviklet.
For spesielle mateomstendigheter
Medela tilbyr også løsninger for de spedbarna som trenger litt ekstra hjelp når det gjelder mating. Det sentrale premisset til produktene i Medelas portefølje er å hjelpe spedbarnet med å utvikle evnen til å skape et vakuum, noe som er avgjørende for å drive ut melk under amming . Det finnes imidlertid spesielle omstendigheter som hemmer eller forhindrer spedbarnet fra å skape et vakuum.
Et spedbarn født med leppe- og ganespalte kan være ute av stand anatomisk til å skape en lufttett forsegling under mating og kan dermed ikke skape et vakuum. Spedbarn med visse syndromer og nevrologiske lidelser kan også ha problemer med å skape et vakuum som følge av hypotoni og vanskeligheter med koordinasjon. SpecialNeeds-tåteflasken er utviklet for at spedbarnet kan bruke trykk til å suge ut melk. For mindre spedbarn finnes en Mini SpecialNeeds-tåteflaske som imøtekommer ulike orale anatomier.
Medeiros, A.M.C. et al. Characterization of the transition technique from enteral tube feeding to breastfeeding in preterm newborns. J Soc Bras Fonoaudiol 23, 57–65 (2011).
Siddell, E.P. & Froman, R.D. A national survey of neonatal intensive-care units: Criteria used to determine readiness for oral feedings. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 23, 783–789 (1994).
Geddes, D.T. et al. Tongue movement and intra-oral vacuum of term infants during breastfeeding and feeding from an experimental teat that released milk under vacuum only. Early Hum Dev 88, 443-449 (2012).
Fucile, S., Gisel, E., Schanler, R.J., & Lau, C. A controlled-flow vacuum-free bottle system enhances preterm infants’ nutritive sucking skills. Dysphagia 24, 145–151 (2009).
Lau, C. & Schanler, R.J. Oral feeding in premature infants: Advantage of a self-paced milk flow. Acta Paediatr 89, 453–459 (2000).
Simmer, K., Kok, C., Nancarrow, K., Hepworth, A.R., & Geddes, D.T. Novel feeding system to promote establishment of breastfeeds after preterm birth: A randomised controlled trial [poster]. 17th Annual Congress Perinatal Society of Australia and New Zealand, 14–17 April 2013, Adelaide, Australia (2013).
American Academy of Pediatrics – Committee on Fetus and Newborn. Hospital discharge of the high-risk neonate. Pediatrics 122, 1119–1126 (2008).
Sakalidis, V.S. et al. Longitudinal changes in suck-swallow-breathe, oxygen saturation, and heart rate patterns in term breastfeeding infants. J Hum Lact 29, 236–245 (2013).
Geddes, D.T., Kent, J.C., Mitoulas, L.R., & Hartmann, P.E. Tongue movement and intra-oral vacuum in breastfeeding infants. Early Hum Dev 84, 471–477 (2008).
McClellan, H.L., Sakalidis, V.S., Hepworth, A.R., Hartmann, P.E., & Geddes, D.T. Validation of nipple diameter and tongue movement measurements with B-mode ultrasound during breastfeeding. Ultrasound Med Biol 36, 1797–1807 (2010).
Sakalidis, V.S. et al. Ultrasound imaging of infant sucking dynamics during the establishment of lactation. J Hum Lact 29, 205–213 (2013).
Mizuno, K., Ueda, A., Kani, K., & Kawamura, H. Feeding behaviour of infants with cleft lip and palate. Acta Paediatr 91, 1227–1232 (2002).
Reid, J., Reilly, S., & Kilpatrick, N. Sucking performance of babies with cleft conditions. Cleft Palate Craniofac J 44, 312–320 (2007).
Lau, C., Sheena, H.R., Shulman, R.J., & Schanler, R.J. Oral feeding in low birth weight infants. J Pediatr 130, 561–569 (1997).