Portefølje for logistikk rundt brystmelk ved nyfødt intensiv avdeling

Medela støtter nyfødt intensiv avdelinger med en omfattende portefølje med logistiske løsninger. Disse kan bidra til å standardisere og optimalisere den logistiske prosessen, for å sikre at det gis tilstrekkelig med brystmelk til det premature spedbarnet på en måte som ivaretar melkemengden og -kvaliteten.

Følgende illustrasjon beskriver forløpet til brystmelkprosessen ved nyfødt intensiv avdeling. Medelas portefølje for logistikken rundt brystmelk sørger for løsninger som støtter hvert av disse håndteringstrinnene.

Utdriving av brystmelk

Når spedbarnet ikke kan mates eller effektivt utdrive melk fra brystet, trenger moren hjelp til å få i gang og opprettholde tilstrekkelig melkeforsyning. De fysiologiske og følelsesmessige utfordringene som oppstår i forbindelse med separasjon av mor og barn, i tillegg til utilstrekkelig bryststimulering, kan forstyrre etableringen av en ammerutine og øke sannsynligheten for komplikasjoner. Som et resultat begynner melkeprosessen for mange mødre til for tidlig fødte spedbarn med pumping i stedet for amming for å få i gang og opprettholde laktasjon. Utdriving av melk kan medføre betydelige utfordringer for mødre til premature spedbarn.

Hvis igangsetting av laktasjon er forsinket og moren ikke pumper jevnlig fra starten, er det vanskelig å sikre tilstrekkelig melkeproduksjon på lang sikt. Tilgang til passende utstyr og tilbørlig støtte er derfor avgjørende. Mødres kunnskap om de beskyttende egenskapene til melken er en motiverende faktor som kan bidra til å opprettholde laktasjon under perioder med stress og angst som kan oppstå ved spedbarnets opphold på nyfødt intensiv avdeling. Det er viktig å anerkjenne at hvis mødre vil utvikle melkeforsyningen må de selv få i gang, øke og opprettholde sin laktasjon. Det er kritisk å sette de riktige forventningene ved å informere mødre at melkeforsyningen vil øke med tiden. De følgende tiltakene er veldig viktige for mødres evne til å produsere tilstrekkelige melkemengder over de neste ukene:

  • Lære mødre hvordan de skal bruke hendene til å massere brystene
  • Drive ut melk tidlig – pumping i løpet av den første timen etter fødselen fører til at mer melk drives ut enn ved pumping i løpet av de første seks timene, og øker melkeproduksjonen over de neste ukene
  • Igangsetting av laktasjon ved bruk av den spesielt utviklede, forskningsbaserte igangsettingsteknologien til Symphony PLUS
  • Hyppig utdriving: mødre som er avhengige av å pumpe som driver ut melken mer enn seks ganger daglig, produserer mer melk enn mødre som pumper sjeldnere. Beholdere i størrelser som reflekterer mengden av melk som moren kommer til å utdrive, kan bidra til å kontrollere forventningene de første dagene
  • Dobbeltpumping: øker melkeproduksjonen, i likhet med pumping ved sengekanten rett etter, eller samtidig med hud-mot-hud-kontakt

Maksimer melkemengdene: Symphony brystpumpe

Symphony brystpumpe med Symphony PLUS-programkort, som inneholder START og OPPR.HOLD-programmene, er ofte utgangpunktet for ammeprosessen på sykehuset. Et av målene for å bruke sykehusklassifisert brystpumpe er å maksimere melkeforsyningen. Et annet mål er å sikre at moren oppnår en tilstrekkelig melkeforsyning til å kunne dekke spedbarnets ernæringsbehov når de reiser hjem.

Symphony-brystpumpen med sine funksjoner og tilbehør er en utmerket partner for å støtte de individuelle behovene til mor og møter hennes individuelle behov på veien til full melkeproduksjon.

Støtte under de første dagene med laktasjon: Medelas igangsettingsteknologi

START-programmet hjelper mødre som er avhengige av brystpumpe, med å få i gang melkeproduksjonen. Sentralt i programmet er at frekvensen til pumpemønstret varierer og inkluderer pauser over den totale økten på 15 minutter. Dette ujevne sugemønstret har til hensikt å etterligne mønsteret som spedbarn født ved termin bruker de første dagene etter fødselen, før aktivering av sekresjon. START-programmet bør derfor brukes frem til moren tar ut 20 ml eller mer i tre pumpeøkter på rad: deretter kan moren gå videre til OPPR.HOLD-programmet, utviklet for effektiv utdriving av melk etter aktivering av sekresjon.

Forskning har vist at

  • START-programmet fungerer godt for mødre til spedbarn født før eller ved termin
  • mødre som brukte START-programmet etterfulgt av OPPR.HOLD-programmet, oppnådde signifikant høyere daglig melkeproduksjon de to første ukene
  • mødre som er avhengige av brystpumpe, pumper ut nok melk til å støtte et kosthold bestående kun av brystmelk til sine spedbarn

Etterligner naturen for å optimere melkeproduksjonen: OPPR.HOLD-programmet med 2-Phase Expression-teknologi

I starten av hver ammeøkt før melkeutdriving, suger spedbarn raskt: dette går over i et roligere sugemønster når melken begynner å strømme under etablert laktasjon. OPPR.HOLD-programmet er utviklet slik at det etterligner disse to fasene i spedbarnets sugemønster. I Symphony begynner denne forskningsbaserte 2-Phase Expression-teknologien med en stimuleringsfase med en høyere frekvens på 120 sykluser per minutt, for å sette i gang melkeutdrivingen. Når melken begynner å strømme, kan moren bytte til utpumpingsfasen, som bruker en frekvens på omtrent 60 sykluser per minutt, for å ta ut melk effektivt og komfortabelt. Mor bør bytte fra stimuleringsfasen til utpumpingsfasen så snart melken begynner å strømme, og at hun bør justere vakuumet under utpumpingsfasen til det høyest mulige nivået som kjennes behagelig. Når den brukes under disse forholdene, er det blitt vist at Symphony-brystpumpen

  • er komfortabel
  • er effektiv
  • kjennes ut som spedbarnet
  • gir mer melk på kortere tid
  • hjelper med å opprettholde laktasjon

Dobbelpumping

Symphony -pumpen er utviklet slik at dobbelpumping er mulig. Mens det er tydelig at det å pumpe begge brystene samtidig sparer tid, har forskning også vist at mødre kan pumpe ut opptil 18 prosent mer melk når de pumper dobbelt med 2-Phase Expression-teknologi sammenlignet med enkelpumping. I tillegg ble det også vist at dobbelpumping var bedre til å tømme brystene da det stimulerte til en ekstra melkeutdriving, og at melken hadde et høyere energiinnhold.

Oppbevare brystmelk

Brystmelken må håndteres og lagres etter at den er pumpet ut. Dette medfører risikoer for tap av næringsstoffer og kontaminering av melken. Det er derfor svært viktig å bruke best praksis for håndteringen av brystmelk.

Prosedyrene for håndteringen av brystmelk kan noen ganger være komplisert og tidskrevende og bør effektiviseres for maksimal effektivitet. Avdelingene bør standardisere prosedyrer for håndtering av melk med mål om å minimere

  • melkesvinn gjennom unødvendig overføring mellom beholdere
  • tap av kvaliteten eller integriteten til melkens bestanddeler
  • kontaminering av melk
  • risiko for forvekslinger mellom pasienter

Kan tilpasses alle behov og prosesser: Medelas pumpesett og flasker

Hvert sykehus er unikt og krever en annerledes tilnærming. Medela kan tilby integrerte produktløsninger for enhver situasjon.  Pumpesett og flasker kan fås som både gjenbrukbare- og engangsprodukter. Sykehus som har prosedyrer for sterilisering eller desinfisering, kan bruke Medelas gjenbrukbare produkter som er autoklaverbare og utviklet for å brukes av flere mødre. Medelas engangsprodukter er blitt utviklet spesielt for å gi en hygienisk løsning, mens desinfiserings- eller steriliseringsprosesser på sykehuset elimineres.

Medelas produkter til engangsbruk kan fås som Ready-to-Use eller EO-sterile. De er beregnet for enkelt- eller endagsbruk på sykehus, og trenger ikke å rengjøres før første bruk.

Alle Medela-produkter som kommer i kontakt med brystmelk, er laget av materialer egnet for matkontakt og er BPA-frie.

Brysttrakter og beholdere i ulike størrelser

En viktig del av utpumping er å passe på at moren har en brysttrakt i riktig størrelse. Feil størrelse kan føre til ubehag, friksjon og kan til og med begrense melkestrømmen. Medelas brysttrakt fås derfor i en rekke ulike størrelser.

Medelas oppsamlingsbeholdere har små og presist markerte volumgraderinger, slik at brukere enkelt og nøyaktig kan kontrollere og registrere melkemengden som er utpumpet. De finnes i en rekke ulike størrelser, fra 35 ml til 250 ml. Melk bør oppbevares i en beholder av passende størrelse der det er mulig. Dette kan være størrelsen som står i forhold til mengden moren pumper, eller mengden spedbarnet mates med per dag eller per økt. Uansett bør prosedyrer ta sikte på å minimere antallet ganger melken må overføres mellom ulike beholdere. Dette reduserer hygieniske risikoer og melkesvinn og sparer tid, lagringsplass og materiale.

Medelas råmelkbeholder til engangsbruk er utviklet med tanke på helsepersonell og mødre. Bunnen er avrundet for å minimere svinnet når råmelk og brystmelk trekkes inn i en sprøyte. Den lille beholderen på 35 ml er ment for å forhindre at mødrene mister motivasjonen under pumping, ved å sette forventningene deres med hensyn til melkeproduksjon i perspektiv.

Merking og følging av beholdere

Det er svært viktig å etablere spesifikke rutiner for å minimere feil under mating med utpumpet brystmelk. Det å mate et spedbarn med utpumpet melk fra en annen kvinne kan ha konsekvenser for spedbarn innlagt ved nyfødt intensiv avdeling. I tillegg kan feil i administreringen føre til betydelig stress for påvirket mor. Det er derfor svært viktig å overvåke forsyningen og følge melken som er pumpet ut.

Holde kontroll på, transportere og varme brystmelk

Pumpelogg

Pumpeloggen er spesielt konstruert for mødre som er avhengige av brystpumpe. Den bidrar til å etablere passende forventinger med hensyn til pumping, forklarer fordelene med brystmelk og gir tips og hint. Loggen kan i tillegg hjelpe helsepersonell med å holde rede på og løse mulige problemer med melkeproduksjon før de blir alvorlige.

Forhåndstrykte etiketter

Trygg oppbevaring av melk på nyfødt intensiv avdeling etter utpumping er avgjørende for å sikre optimal ernæring for spedbarnet. Dette inkluderer riktig merking, som hjelper til å minimere forveksling av melk. Medelas forhåndstrykte etiketter bidrar til å sikre kontroll.

Med dette i tankene, ber Medelas etiketter om følgende detaljer:

  • Barnets navn
  • Dato for utpumping
  • Tidspunkt for utpumping
  • Mengde utpumpet melk

Denne grunnleggende informasjonen kan sikre at melken gis til morens eget spedbarn. I tillegg kan det være vanskelig å vurdere hvor mye melk beholderen inneholder, dersom den ikke ble plassert stående ved nedfrysning.

Dedikert plass i kjøleskap og frysere, i tillegg til individuelt merkede brett, kan også bidra til å opprettholde orden slik at feil og forvekslinger unngås.

Opprettholdelse av kjølekjeden

For mødre som pumper hjemme mens barnet fortsatt er innlagt på nyfødt intensiv avdeling, finnes det noen viktige betingelser som må være tilstede for å opprettholde kvaliteten på melken:

  • Melk bør nedkjøles umiddelbart etter pumping
  • Kjølekjeden bør ikke avbrytes
  • Om melken bør fryses eller bare kjøles ned avhenger av kriterier som avstand mellom hjem og sykehus, mengden melk moren allerede oppbevarer på nyfødt intensiv avdeling, og sykehusets rutiner

Kjølebag

Transporten av brystmelk fra hjemmet til nyfødt intensiv avdeling kan utgjøre den mest problematiske delen av kjølekjeden. Melkeflaskene bør transporteres på en trygg måte som opprettholder temperaturen. For det formålet har Medela utviklet kjølebagen. Det spesielle isoleringsmaterialet i bagen, kombinert med et frossent kjøleelement, opprettholder den lave temperaturen som er nødvendig for at melken skal holde seg kald eller frossen.

Lagre morsmelk

Frysing, til tross for at det er en nødvendig prosess på nyfødt intensiv avdeling, endrer integriteten til komponentene i brystmelk. Selv om de fleste av disse endringene vurderes som harmløse, mister melken fortsatt litt av den verdien den har når den er fersk. For eksempel inntar spedbarn født ved termin, millioner av levende celler fra brystmelken hver dag. Dessverre overlever ikke disse cellene fryseprosessen.

Det er avgjørende å etablere retningslinjer for nedkjøling og frysing som forhindrer tap av næringsstoffer, vekstfaktorer og de mange andre beskyttende komponentene i melken.

Retningslinjer for lagring av brystmelk ved nyfødt intensiv avdeling

Retningslinjer for lagring og tining av melk vil variere i forhold til miljøet (hjemme, fødeavdelingen eller nyfødt intensiv avdeling) og tilstanden til spedbarnet (nyfødt intensiv avdeling, høy risiko, friskt nyfødt eller eldre spedbarn). I alle tilfeller, og spesielt for nyfødt intensiv avdeling, bør lagringsperioden være så kort som mulig.

 

Følgende anbefalinger er basert på forskning og dekker hele brystmelkprosessen ved nyfødt intensiv avdeling.

Brystmelk er en dynamisk, levende væske med noen unike egenskaper som kan påvirke håndterings- og oppbevaringsprosessen. En egenskap som observeres raskt etter utpumping er at fettinnholdet i melken stiger og danner som regel et lag på toppen av oppsamlingsbeholderen. Hvis essensielle komponenter i melken som fett ikke blandes godt inn, vil fordeling og overføring av melk mellom ulike beholdere resultere i ulikt næringsstoffinnhold i de ulike beholderne. For å maksimere den ernæringsmessige homogeniteten mellom mateøktene og overføringene, bør følgende trinn følges:

  • Melken bør virvles forsiktig for å fordele komponentene jevnt før hvert trinn i håndteringen
  • Ettersom fett er den komponenten i brystmelk som varierer mest, kan den ernæringsmessige homogeniteten forbedres ved at melken fra flere pumpeøkter slås sammen
  • For å bevare både mengde og kvalitet, bør overføring av melk mellom ulike beholdere holdes til et minimum.

Hver overføring av melk kan føre til svinn, noe som kan få spesiell betydning når man å gjøre med små mengder som råmelk. For spedbarn som ikke mottar matinger de første dagene etter fødselen, er trygg håndtering og bruk av råmelk avgjørende på grunn av dens potente egenskaper.

Registrering av mengden melk i beholderen før frysing vil forenkle etterfølgende stadier i brystmelkprosessen. Disse inkluderer vurdering av hvilken melk som skal brukes under mateøkter, beregning av riktig mengde forsterkning, og å sikre at beholderen har nok plass til å romme forsterkningen. Følgende enkle trinn kan redusere antallet ganger melken må overføres mellom beholdere:

  • Registrere melkemengden på beholderens etikett før frysing
  • La det være igjen nok plass i beholderen til å kompensere for at melken utvider seg under frysing, og for tilsetting av forsterkning, spesielt flytende brystmelktilskudd
  • Følge produsentens retningslinjer når det tilføres næringsberikelser: noen vil anbefale at det tilsettes ved en bestemt temperatur eller tid før mating

All melk som pumpes ut bør merkes i den rekkefølgen den ble pumpet ut. Generelt er rekkefølgen på melken gitt til spedbarn:

  • Råmelk så tidlig som mulig etter fødselen
  • Fersk, nypumpet melk prioriteres over frossen melk
  • Frossen melk pumpet ut den første uken gis før frossen melk fra et senere stadium i laktasjonen

Varme brystmelk

Skånsom oppvarming er avgjørende for å bevare de viktige, levende, bioaktive og essensielle komponentene til lagret brystmelk, slik at den forblir så lik fersk brystmelk som mulig.

Men temperatur påvirker ikke bare de sarte komponentene i brystmelk bemerkelsesverdig: Det påvirker også fragile premature spedbarn som fødes med veldig lite kroppsfett, tynn hud og underutviklede termoreseptorer og svettekjertler, noe som fører til nedsatt temperaturregulering. Disse spedbarna kan ikke føle om melken er for varm eller for kald, eller gi passende reaksjoner på endringer i temperatur. Temperaturen på melken kan trolig påvirke kroppstemperaturen til spedbarnet. Derfor regnes oppvarming av føde på mange nyfødt intensiv avdelinger som et viktig trinn i brystmelkløsningen.

Skånsom tining og oppvarming av brystmelk: Calesca

Calesca er utviklet for individuell pleie på nyfødt intensiv avdeling, og er et apparat for oppvarming og tining som ikke bruker vann, og som bidrar til å optimere og standardisere brystmelkløsningen. Målet med Calesca er å opprettholde integriteten til morsmelk ved å varme den opp til kroppstemperatur uten å utsette den for høy varme. Siden den er enkel å håndtere, kan den betjenes av foreldre, og støtter dermed familieintegrert omsorg og tidsmessig fleksibilitet i tilberedning av mat. Calesca kan varme opp melk fra tre forskjellige starttemperaturer: romtemperert, kjølig eller frossen.

 

For å opprettholde fleksibilitet rundt brystmelkprosessen, holder Calesca melken varm i opptil 30 minutter etter at oppvarmingssyklusen er fullført.

Mate med morsmelk

Hovedmålene for spedbarn som ikke dier, er å motta fordelene ved brystmelken i best mulig tilstand samtidig som de utvikler naturlige spiseevner for å fremme fullamming ved utskrivning. Med tanke på amming som det overordnede målet, må det tas hensyn til den riktige metoden for oral mating. Nyfødt intensiv avdelinger er i økende grad mer klar over utviklingen av mateprosessen, slik at de kan gi spedbarn og mødre den beste muligheten til å dra nytte av amming.

Medela støtter nyfødt intensiv avdeling med en omfattende portefølje for mateløsninger, skreddersydd for de ulike utfordringene og utviklingsstadiene til premature og sykehusinnlagte spedbarn, slik at de kan fremme direkte amming.

Se www.medela.com/who for informasjon om WHOs anbefalinger for hvor lenge man bør amme.

Referanser

Lau, C. Effects of stress on lactation. Pediatr Clin North Am 48, 221-234 (2001).

Chatterton, R.T., Jr. et al. Relation of plasma oxytocin and prolactin concentrations to milk production in mothers of preterm infants: Influence of stress. J Clin Endocrinol Metab 85, 3661-3668 (2000).

Meier, P.P. & Engstrom, J.L. Evidence-based practices to promote exclusive feeding of human milk in very low-birthweight infants. NeoReviews 18, c467-c477 (2007).

Dewey, K.G. Maternal and fetal stress are associated with impaired lactogenesis in humans. J Nutr 131, 3012S-3015S (2001).

Newton, M. & Newton, N. The let-down r eflex in human lactation. J Pediatr 33, 698-704 (1948).

Morton, J., Hall, J.Y., Wong, R.J., Benitz, W.E., & Rhine,W.D. Combining hand techniques with electric pumping increases milk production in mothers of preterm infants. J Perinatol 29, 757-764 (2009).

Jones, E., Dimmock, P.W., & Spencer, S.A. A randomised controlled trial to compare methods of milk expression after preterm delivery. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 85, F91-F95 (2001).

Morton,J. et al. Combining hand techniques with electric pumping increases the caloric content of milk in mothers of preterm infants. J Perinatol 32, 791-796 (2012).

Hill, P.D., Aldag, J.C., & Chatterton, R.T. Initiation and frequency of pumping and milk production in mothers of non-nursing preterm infants. J Hum Lact 17, 9-13 (2001).

Hopkinson, J., Schanler, R., & Garza, C. Milk production by mothers of premature infants. Pediatrics 81, 815-820 (1988).

Furman, L., Minich, N., & Hack, M. Correlates of lactation in mothers of very low birth weight infants. Pediatrics 109, e57 (2002).

Parker, L.A., Sullivan, S., Krueger, C., & Mueller, M. Association of timing of initiation of breastmilk expression on milk volume and timing of lactogenesis stage II among mothers of very low-birth-weight infants. Breastfeed Med (2015).

Meier, P.P., Engstrom, J.L., Janes, J.E., Jegier, B.J., & Loera, F. Breast pump suction patterns that mimic the human infant during breastfeeding: Greater milk output in less time spent pumping for breast pumpdependent mothers with premature infants. J Perinatol 32, 103-110 (2012).

Hill, P.D., Aldag, J.C., & Chatterton, R.T., Jr. Breastfeeding experience and milk weight in lactating mothers pumping for preterm infants. Birth 26, 233-238 (1999).

Prime, D.K., Garbin, C.P., Hartmann, P.E., & Kent, J.C. Simultaneous breast expression in breastfeeding women is more efficacious than sequential breast expression. Breastfeed Med 7, 442-447 (2012).

Hill, P.D., Aldag, J.C., & Chatterton, R.T. The effect of sequential and simultaneous breast pumping on milk volume and prolactin levels: A pilot study. J Hum Lact 12, 193-199 (1996).

Meier, P.P. Breastfeeding in the special care nursery. Prematures and infants with medical problems. Pediatr Clin North Am 48, 425-442 (2001).

Bier, J.A. et al. Comparison of skin-to-skin contact with standard contact in low-birth-weight infants who are breast-fed. Arch Pediatr Adolesc Med 150, 1265-1269 (1996).

Charpak, N., Ruiz-Pelaez, J.G., Figueroa de, C.Z., & Charpak, Y. A randomized, controlled trial of kangaroo mother care: Results of follow-up at 1 year of corrected age. Pediatrics 108, 1072-1079 (2001).

Hurst, N.M., Valentine, C.J., Renfro, L., Burns, P., & Ferlic, L. Skin-to-skin holding in the neonatal intensive care unit influences maternal milk volume. J Perinatol 17, 213-217 (1997).

Hill, P.D. & Aldag, J.C. Milk volume on day 4 and income predictive of lactation adequacy at 6 weeks of mothers of nonnursing preterm infants. J Perinat Neonatal Nurs 19, 273-282 (2005).

Wolff,P.H. The serial organization of sucking in the young infant. Pediatrics 42, 943-956 (1968).

Woolridge, M.W. The ‘anatomy’ of infant sucking. Midwifery 2, 164-171 (1986).

Kent, J.C., Ramsay, D.T., Doherty, D., Larsson, M., & Hartmann, P.E. Response of breasts to different stimulation patterns of an electric breast pump. J Hum Lact 19, 179-186 (2003).

Kent, J.C. et al. Importance of vacuum for breastmilk expression. Breastfeed Med 3, 11-19 (2008).

Meier, P.P. et al. A comparison of the efficiency, efficacy, comfort, and convenience of two hospitalgrade electric breast pumps for mothers of very low birthweight infants. Breastfeed Med 3, 141-150 (2008).

Burton, P. et al. Randomized trial comparing the effectiveness of 2 electric breast pumps in the NICU. J Hum Lact 29, 412-419 (2013).

Mitoulas, L., Lai, C.T., Gurrin, L.C., Larsson, M., & Hartmann, P.E. Effect of vacuum profile on breast milk expression using an electric breast pump. J Hum Lact 18, 353-360 (2002).

Mitoulas, L., Lai, C.T., Gurrin, L.C., Larsson, M., & Hartmann, P.E. Efficacy of breast milk expression using an electric breast pump. J Hum Lact 18, 344-352 (2002).

Kent, J.C. et al. Volume and frequency of breastfeeds and fat content of breastmilk throughout the day. Pediatrics 117, e387-e395 (2006).

Prime, D.K., Geddes, D.T., Hepworth, A.R., Trengove, N.J., & Hartmann, P.E. Comparison of the patterns of milk ejection during repeated breast expression sessions in women. Breastfeed Med 6, 183 (2011).

Cossey, V., Jeurissen, A., Thelissen, M.J., Vanhole, C., & Schuermans, A. Expressed breast milk on a neonatal unit: A hazard analysis and critical control points approach. Am J Infect Control 39, 832-838 (2011).

Cossey, V., Johansson, A.B., de, H., V, & Vanhole, C. The use of human milk in the neonatal intensive care unit: practices in Belgium and Luxembourg. Breastfeed Med 7, 302-306 (2012).

Human Milk Banking Association of North America 2011 Best practice for expressing, storing and handling human milk in hospitals, homes, and child care settings (HMBANA, Fort Worth, 2011).

Jones, E. Initiating and establishing lactation in the mother of a preterm infant. Neonatal Nursing 15, 56-59 (2009).

Drenckpohl, D., Bowers, L., & Cooper, H. Use of the six sigma methodology to reduce incidence of breast milk administration errors in the NICU. Neonatal Netw 26, 161-166 (2007).

Dougherty, D. & Nash, A. Bar coding from breast to baby: A comprehensive breast milk management system for the NICU. Neonatal Netw 28, 321-328 (2009).

Hassiotou, F. et al. Breastmilk cell and fat contents respond similarly to removal of breastmilk by the infant. PLoS. One. 8, e78232 (2013).

Lawrence, R. Storage of human milk and the influence of procedures on immunological components of human milk. Acta Paediatr Suppl 88, 14-18 (1999).

Stellwagen, L.M., Vaucher, Y.E., Chan, C.S., Montminy, T.D., & Kim, J.H. Pooling expressed breastmilk to provide a consistent feeding composition for premature infants. Breast Med 8, 205-209 (2013).

Mathur, N.B., Dwarkadas, A.M., Sharma, V.K., Saha, K., & Jain, N. Anti-infective factors in preterm human colostrum. Acta Paediatr Scand 79, 1039-1044 (1990).

Rodriguez, N.A. et al. A pilot study to determine the safety and feasibility of oropharyngeal administration of own mother’s colostrum to extremely low-birthweight infants. Adv Neonatal Care 10, 206-212(2010).

Narayanan, I., Prakash, K., Verma, R.K., & Gujral, V.V. Administration of colostrum for the prevention of infection in the low birth weight infant in a developing country. J Trop Pediatr 29, 197-200 (1983).

Hanna, N. et al. Effect of storage on breast milk antioxidant activity. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 89, 518-520 (2004).

Anderson, G.H., Atkinson, S.A., & Bryan, M.H. Energy and macronutrient content of human milk during early lactation from mothers giving birth prematurely and at term. Am. J. Clin. Nutr. 34, 258-265 (1981).

Eckburg, J.J., Bell, E.F., Rios, G.R., & Wilmoth, P.K. Effects of formula temperature on postprandial thermogenesis and body temperature of premature infants. J Pediatr 111, 588-592 (1987).

Gonzales, I., Durvea, E.J., Vasquez, E., & Geraghty, N. Effect of enteral feeding temperature on feeding tolerance in preterm infants. Neonatal Netw 14, 39-43 (1995).

Knobel, R. & Holditch-Davis, D. Thermoregulation and heat loss prevention after birth and during neonatal intensive-care unit stabilisation of extremely low-birthweight infants. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 36, 280-287 (2007).

Meier, P. Bottle- and breast-feeding: Effects on transcutaneous oxygen pressure and temperature in preterm infants. Nurs Res 37, 36-41 (1998).

Nilsson, K. Maintenance and monitoring of body temperature in infants and children. Paediatr Anaesth 1, 13-20 (1991).

Beauchamp, G.K. & Mennella, J.A. Early flavor learning and its impact on later feeding behavior. J Pediatr Gastroenterol Nutr 48, S25-S30 (2009).

Cruz, A. & Green, B.G. Thermal stimulation of taste. Nature 403, 889-892 (2000).

Meier, P.P., Engstrom, J.L., Patel, J.L., Jegier, B.J., & Bruns, N.E. Improving the use of human milk during and after the NICU stay. Clin Perinatol 37, 217-245 (2010).